Hvordan finne leopard

Det er mye rart man kan ønske seg av en tur til Afrika. Mitt høyeste ønske var å få se en vill leopard.

Leoparden er favoritten min av alle de afrikanske dyrene. Forrige gang vi var på afrikansk safari (Kenya/Tanzania) fant vi ikke en eneste leopard, og selv om vi fikk sett mange andre flotte dyr så var jeg litt skuffet over akkurat det.

Nå i Sør-Afrika lå alt til rette for å lykkes. Vi hadde fordelen av å kunne kjøre rundt i nasjonalparkene selv, fremfor å være del av en gruppetur. Fremdeles hadde vi ingen kontroll over hvilke dyr som ville dukke opp, men det ga en helt ny frihet. Det var rett og slett fantastisk å kunne velge selv hvor lenge vi ville stå i ro eller hvor raskt vi ville kjøre videre.

Forresten har jeg sett leopard på safari én gang tidligere. I 2010 var vi på tigersafari i India, da vi plutselig en ettermiddag fikk et glimt av en leopard et sted langt inni skogen.

Helt ærlig er jeg usikker på om det var en leopard, caracal eller noe helt annet. På safarien fortalte de oss at det var leopard, men det er umulig å si sikkert ut fra bildene. Med dette som mine beste bilder av en vill leopard, var det på tide å få gjort noe.

Leoparder er sjeldne, går som regel alene, gjemmer seg for å sove på dagtid, er sky og har fantastisk kamuflasje. Leopard er derfor ikke akkurat et lett dyr å få sett på safari.

I Saint Lucia besøkte vi parken iSimangaliso Wetland Park. Skrivemåten får deg kanskje til å tro at det er et Apple-produkt, men det er det ikke. Faktisk er det Sør-Afrikas første verdensarvsted. Vi kjørte hele dagen gjennom parken og så mange fine dyr, men leoparden glimret fremdeles med sitt fravær.

På ettermiddagen hadde vi gjort oss ferdig med letingen for dagen, og var på vei mot utgangen av parken da mirakelet hendte. «Se, se, se, se!» ropte Bjørn plutselig. «Hva er det?» svarte jeg forvirret, selv om jeg tydelig kunne se hva som var på veien foran oss. Etter all letingen turte jeg nesten ikke å tro mine egne øyne.

Vi hadde funnet leoparden vår.

Med skjelvende hender og stigende puls, dro jeg opp kameraet og knipset bilder for harde livet. Den nydelige katten spankulerte selvsikkert over veien. Snart ville den forsvinne over på andre siden av veien, og øyeblikket ville være forbi.

Da den var kommet over veien ble den litt borte i det høye gresset, før den plutselig kom bedre til syne igjen. Det var ingen andre biler i nærheten. Leoparden stoppet opp for å kaste et siste blikk mot oss. Det var ingen tegn til at den var redd eller ville flykte fra oss – den hadde rett og slett bare bedre ting å gjøre enn å bli stående der som en fotomodell. Like etterpå gikk den videre.

Snakk om overlegen katt! Fullstendig uten hensyn til hvor mye tid og penger vi hadde investert i dette møtet. Leoparden er dyrerikets svar på en superstjerne som ikke tar seg tid til fansen. Den er noen nivåer bedre enn alle andre, i en helt egen klasse og alt for god for noen andre enn seg selv. Jeg er den litt patetiske fanen som for alltid vil huske disse 45 sekundene som et av høydepunktene i livet.

Fornøyde kunne vi forlate iSimangaliso. Noen dager senere kom vi til Krugerparken. Det var allerede sent på dag, og vi hadde bare noen timer på oss før det ble mørkt. Ved inngangen sjekket vi kartet over hvor det var blitt observert ulike dyrearter i det siste, og la merke til at leopard var observert i et bestemt område både denne dagen og dagen før. Vi regnet ikke med å se flere leoparder på turen, men det skadet likevel ikke å prøve, så derfor kjørte vi i retning av leopardmerkene på kartet.

Kart over sørligste del av Krugerparken. Sort merke = leopard

Da vi ankom stedet stod det et par biler parkert, og gjennom vinduene pekte de ut en leopard i et tre for oss. Det er hyggelig når folk på safari kan hjelpe hverandre slik. Leoparden var ca 100 meter unna og ikke særlig lett å se, men ved å bruke kameraet som kikkert så vi en død impala og en leopard som voktet den.

Får du øye på leoparden i treet?

Hint: Leoparden står på grenen rett over der treet deler seg i to. Benet til impalaen henger ned foran den.

Ved bunnen av treet stod en hyene og funderte på hvordan den kunne få tak i impalaen. Hyener er mye større og sterkere enn leoparder, men hyener klatrer ikke i trær. Smart leopard.

Vi ble stående der en god stund for å se på leoparden, men på grunn av avstanden ble ikke bildene noe særlig å skryte av. Dette var eneste gang i løpet av turen jeg kunne trengt mer zoom enn 300mm.

Tenk at leopard ble et av de første dyrene vi fikk se i Krugerparken! Mer fornøyde kunne vi ikke vært. For noen dager siden hadde vi ikke sett en eneste leopard, og nå hadde vi sett to!

Morgenen etterpå kjørte vi inn i parken ved åpningstid kl 6. Siden leopardtreet ikke var så veldig langt unna inngangen, kjørte vi rett dit. Kanskje ville leoparden fremdeles være i treet?

Da vi kom frem stod det ingen andre biler der. Jeg zoomet inn på treet, men så ingen leopard. Impalaen – eller rettere sagt det som var igjen av den – hang der fremdeles.

Jeg satt dypt konsentrert og studerte treet for å bli sikker på at leoparden ikke gjemte seg der et sted, da Bjørn rev meg ut av tankene mine. «LØVE!»

Jeg tok kameraet vekk fra ansiktet, og vet du hva – der satt det en løve 10 meter foran oss! Jeg hadde oversett den helt da jeg zoomet inn på treet rett over hodet dens. Er det virkelig mulig!?

Jeg var sjokkert, glad og redd på samme tid. På den ene siden er det alltid gøy å se en løve, men på den andre siden så hadde jeg sittet med vidåpent vindu og ikke lagt merke til at det var løver rundt oss…

Løven var nemlig ikke alene. Totalt var de fire løvinner, som etter alt å dømme var sultne og ute på jakt. Det var heller ikke tilfeldig at de var akkurat der. I likhet med hyenen håpet de også på et gratis måltid.

Da løvene flokket seg rundt treet la vi endelig merke til det – leoparden var der fremdeles!

Leoparden klatret høyere i treet, og virket nesten litt nervøs der den stod og så ned på de ubudne gjestene. Jeg ville også blitt rimelig nervøs hvis fire løver stod og siklet under treet jeg satt i. Løvene kikket opp, og ergret seg nok over at de ikke var like gode treklatrere som leoparden.

Dette var så spennende, og jeg og Bjørn var de to eneste menneskene som fikk sett det. Leopard og løve på en gang! Det er rart å tenke på hvor mye interessant dyrene i Afrika gjør hver eneste dag, og hvor lite av det som blir sett av mennesker. Jeg følte meg så utrolig heldig som fikk være vitne til akkurat dette.

Etter noen minutter gikk løvene videre. Jeg forestiller meg at stoltheten deres fikk seg en knekk. Fire store, sterke løver hadde ingen sjanse mot én smart leopard. Leoparden la seg fornøyd ned på en gren for å sove videre. 1 – 0 til leoparden.

Etter å ha kjørt en lite stykke møtte vi en annen bil. Mannen bak rattet spurte høflig om vi hadde sett noe. Vi fortalte om leoparden og løvene, og pekte ham i riktig retning. Like etterpå forstod vi at han jobbet i parken, og at han kjørte rundt for å sjekke hvor safariguidene burde kjøre. Han takket så mye, og fortalte at løvene var en del av en flokk på 15.

«Så dere babyene til leoparden?» spurte han. «Hun har to babyer, men hun gjemmer dem på forskjellige steder hele tiden.»

Oi, oi, oi! Leopardbabyer! Det var ingen babyer å se i treet, det var vi helt sikre på, så da var de nok gjemt et helt annet sted. Tenk å få sett leopardbabyer! Så nært, men likevel så langt unna. Vi var uansett mer enn fornøyde, så det gikk greit. Snart møtte vi safaribiler på rekke og rad, med guider som visste at det var en leopard å vise frem.

I løpet av de neste par timene så vi elefant, neshorn og bøffel – i tillegg til en rekke andre dyr, naturligvis. Med det hadde vi sett alle de fem store – the big five – innen klokken ble 9 om morgenen! Det er aller første gang jeg har fått se alle fem på en dag. Bedre safari kunne jeg ikke ha drømt om!

Utpå ettermiddagen skjedde likevel det utenkelige. Vi kjørte på en lite trafikkert vei (fremdeles inni Krugerparken), da Bjørn plutselig måtte bråbremse. Hadde han ikke gjort det kunne vi kjørt på leoparden som stod i veikanten! «Kjersti, Kjersti!» var de eneste ordene han fikk frem.

Jeg trodde vi bremset for et vanlig dyr, og skvatt da jeg fikk øye på leoparden. Vinduet mitt var halvåpent, og leoparden var så nært at jeg ikke visste om jeg burde ta vinduet helt opp eller ned! Midt i forvirringen klarte jeg heldigvis å løfte kameraet og peke det ut gjennom vinduet. Vi hadde funnet vår tredje leopard! Jeg var så forbløffet og forvirret at jeg nesten ikke forstod noen ting.

Leoparden stod helt i veikanten, og labbet raskt over veien. Bilen vår ofret den ikke så mye som et blikk engang. Vi var ikke verdig dens oppmerksomhet.

Da den krysset veien var den så nært bilen at beina dens ikke kom med på bildet.

Leoparden fikk virkelig demonstrert viktigheten sin. Først ved å få oss til å bråbremse for den, og så ved å overse oss, men overlegenheten dens stoppet ikke der. Da den hadde krysset veien satte den seg demonstrativt ned med ryggen vendt mot oss. Der ble den sittende.

Etter en lang stund følte den endelig for å se i vår retning for første gang. Her slet jeg litt med den manuelle fokusen på kameraet, men pyttsann.

Vi holdt øye med leoparden i 8 minutter. Til slutt gikk den inn mellom trærne og buskene, hvor den gikk i ett med fargene rundt seg og forsvant ut av syne.

Jeg følte meg så utrolig heldig som fikk sett hele tre ville leoparder i løpet av Afrika-turen. Såpass mye flaks kan man ikke regne med å ha, og det føltes ekstra spesielt at dette skjedde en av de siste dagene før vi skulle hjem til Norge.

Så hvordan finner man leopard? Etter å ha lett etter leopard på safari i et tresifret antall timer, har jeg konkludert med dette:

Oppskrift:

10 % Hold øynene åpne og vær tålmodig
10 % Prøv å være på rett sted til rett tid. Sjekk hvor andre har sett leopard, og husk at morgenen og ettermiddagen gir bedre sjanse for å se leopard enn midt på dagen
80 % Flaks

Har du sett leopard på safari, eller er det noe du drømmer om?

 

9 kommentarer

  1. Dette er jo helt sjukt. Gratulerer! For en mektig opplevelse det må ha vært. Jeg spottet én leopard i Serengeti, men det var på typ en halv kilometers hold eller noe. Dessverre syntes han ikke vi var noe kule i det hele tatt, så den vendte ryggen til og labbet avgårde motsatt vei. Jeg må tilbake til Afrika. Må se leopard sånn som du har gjort.

    • Kjersti sier:

      På Kenya/Tanzania-turen vår ble vi fortalt at Serengeti ville gi best mulighet for å se leopard. Der kastet vi til og med bort en hel time på å vente ved en steinhaug hvor noen trodde de hadde sett noe, men det var til ingen nytte. Sånn sett var du heldig!

      Sørlige del av Krugerparken ser ut til å ha daglige observasjoner av leopard, så kanskje du kan prøve der neste gang?

  2. Marianne sier:

    Å være på safari kan virkelig gi noen magiske opplevelser! Men det er jo, som du sier, helt tilfeldig hva man får se. Jeg skjønner at jeg var heldigere enn deg i Serengeti, for der så jeg tre leoparder. To av dem klatret rundt på et dødt tre som hadde falt overende, og vi stod med hodene opp gjennom taket på safaribilen og glante med store øyne i minst et kvarter. Flotte dyr! Elsker nærbildene dine av den siste leoparden 🙂

  3. Eleanor sier:

    Så utrolig spennende! Var selv på safari i fjor i Swaziland, men vi så ikke noen store kattedyr! Elefanter, resehorn, zebra og giraffer var fortsatt helt magisk! Super blog du har forresten!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *