Reiseguide: Påskeøya
16. januar 2016
Stallbesøk i Turkmenistan
3. februar 2016
Show all

Dyrene på Moholoholo rehabiliteringssenter

Moholoholo rehabiliteringssenter for dyr ligger i nærheten av Hoedspruit i Sør-Afrika, ikke langt unna Krugerparken.

Siden 1991 har de tatt seg av skadde og foreldreløse dyr, som de slipper ut igjen i det fri når de blir i stand til det. De fanger også inn problemdyr, som for eksempel hvis en leopard går løs på husdyr i et område og risikerer å bli skutt. Hos Moholoholo får dyrene en ny sjanse, og dyrene som ikke er mulig å sette fri igjen blir permanente beboere på Moholoholo.

Vi ble med på en omvisning på rehabiliteringssenteret.

Etter å ha hørt et kort foredrag og fått en innføring i hva de driver med på Moholoholo, ble vi tatt med til fuglene. Ørner og gribber i diverse varianter, samt en rekke andre fugler, satt  i ulike innhegninger. Vi fikk til og med bli med inn til dem.

Noen av pensjonistene som var med på omvisningen var litt skeptiske til å bli med inn til gribbene, men dyrepasseren som ledet omvisningen forsikret dem om at det var ganske trygt. «De spiser bare døde dyr og mennesker, så prøv å se levende ut!»

«Se levende ut!» gjentok han da alle var på vei inn til gribbene.

Inne hos ørnene fikk vi lov til å klø en ørn i nakken, noe den så ut til å like veldig godt.

To løver er blant de permanente beboerne som ikke kan settes fri igjen. For å vise dem frem ble de lokket bort til gjerdet og matet med kjøttbiter. Hannløven virket enorm, og gjerdet som skilte oss føltes plutselig ikke så veldig solid.

Neste stopp var leopardinnhegningen. Alles øyne var rettet mot leoparden som vandret langs gjerdet rett foran oss, helt til dyrepasseren sa: «Hvis dere ikke har lagt merke til den andre leoparden, mellom trærne der borte, så ville dere vært døde nå hvis dette var en fotsafari.»

Jeg hadde ikke sett den.

Vi fikk en demonstrasjon av hvor gode leoparder er til å klatre i trær. En kjøttbit ble kastet opp i et tre, og nøyaktig to sekunder senere stod leoparden i toppen av treet og spiste. Det var imponerende hvor lekende lett den fikk det til å se ut. Hvis du skal rømme fra en leopard, er det altså ingen vits i å forsøke å klatre opp i et tre.

«Hvis noen spør om du har lyst til å bli med dem hjem for å kose med den tamme leoparden deres, så må du ikke bli med. Det finnes ikke tamme leoparder» sa dyrepasseren. «Men det finnes noen halvtamme leoparder som er ganske greie, slik som hun her», sa han da han ga en kjøttbit til leoparden gjennom nettingen.

Hyener og geparder var også blant dyrene på Moholoholo.

Dette er en eland, eller rettere sagt en elandbaby. Den var egentlig ikke en del av omvisningen, men kom gående bort til oss. Eland er verdens største antilopeart, og de er så sky at de som regel er vanskelige å finne på safari. Faktisk tror jeg at jeg bare har sett eland på safari to ganger. Nå fikk jeg klappe en!

De afrikanske villhundene var komplett umulig å ta fine bilder av, for de ville ikke stå i ro et eneste sekund. De bare hoppet og spratt, så disse bildene viser dem i grunn akkurat slik jeg husker dem. De er flotte og sjeldne dyr, og hver og en av dem har unikt mønster.

Visste du forresten at den afrikanske villhunden ikke er en hund? Den er en like fjern slektning av hunden som det mårhunden eller reven er.

Denne caracalen hadde tidligere vært noens kjæledyr, før den ble satt ut for å klare seg selv. Det gikk ikke særlig bra.

«En dag ringte noen og ba oss om å hente en caracal øyeblikkelig», forklarte dyrepasseren. «De fortalte at den hadde kommet seg inn i huset deres på egenhånd, og holdt på med å slikke barna deres. Vi forklarte foreldrene at de kunne ta det helt med ro, for det er normalt at en caracal slikker maten før den spiser» lo han.

Han innrømte at det ikke var helt sant at de hadde skremt foreldrene slik, men resten av historien var visstnok sann.

Denne neshornbabyen kom til Moholoholo etter at moren hans ble offer for krypskyting.

En av dyrepasserne ga neshornet melk fra flaske. Da flasken ble tom ville han ha mer, og løp etter henne. Det er kanskje ingen spøk å ha et neshorn på noen hundre kilo løpende etter seg, men det er likevel noe av det søteste jeg har sett.

Vi fikk ikke gå inn i innhegningen siden vi var så mange der, men da neshornet kom bort til gjerdet rakk jeg å klappe ham litt.

Det er mange vakre og spesielle dyr på Moholoholo, men nå har jeg spart det aller beste til slutt…

Ingenting – absolutt ingenting – kan måle seg med honninggrevlingen. Det er verdens tøffeste dyr.

Hvis du lurer på hva en honninggrevling er for noe, så forklares det best i denne videoen.

Du leser kanskje ikke blogg for å se på videoer, men akkurat denne er verdt å se.

Vi fikk hilse på honninggrevlingen Houdini og sønnen hans, og jeg fikk klappet dem begge.

Når Houdini ikke poserer for fansen, liker han å finne nye måter å komme seg ut av innhegningen sin på. Noen av de kreative metodene hans består av å plassere stokker og andre gjenstander slik at han kan kan klatre over gjerdet.

Alt i alt var omvisningen på Moholoholo en fin opplevelse. Det er godt å se at noen gjør den viktige jobben det er å ta vare på dyr som ellers ikke ville hatt noen sjanse. Dette står i sterk kontrast til alle stedene i Sør-Afrika som har dyr og driver oppdrett for pengenes skyld.

En omvisning på Moholoholo rehabiliteringssenter koster ca 70 kr og varer i et par timer.

Ta turen innom dem hvis du noen gang er i området, da vel!

4 Comments

  1. Dette virker som et flott sted, og hvilken opplevelse det må ha vært å være der!

    Morsomt video med honninggrevlingen, haha, og så søte de var som små! Løven så jo forresten gigantisk ut! Har aldri sett en voksen løve stå ved siden av et menneske før (er vel kanskje ikke noe som skjer så ofte, haha), så det var nesten litt sjokkerende. Og den neshornbabyen da! Tror jeg hadde likt meg godt på et besøk der gitt…

    • Kjersti sier:

      Du ville nok likt deg der, ja 🙂

      Løven var virkelig enorm! Jeg har jo sett løver på nært holdt tidligere, men de har nok ikke vært så voksne eller så nært som denne her.

  2. «Prøv å se levende ut», haha! Så mange skjønne dyr – fint at det finnes steder som tar vare på dyrene på en ordentlig måte 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *