Om å reise til Iran

For snart et år siden hadde jeg en avstemning her på bloggen, hvor dere fikk bestemme et av reisemålene mine for 2016. Resultatet ble Iran.

Det var veldig spennende å la andre avgjøre reisemålet mitt på denne måten, og jeg var også godt fornøyd med utfallet. Denne metoden kan jeg derfor trygt anbefale til andre som føler for å sprite opp reiseplanene!

I oktober dro jeg og Bjørn til Iran, og i to uker reiste vi rundt i landet. Det er mye å si om reising i Iran, og jeg tenkte derfor å samle noe av det her.

Visum

Nordmenn kan nå få visum ved ankomst i Iran. For å slippe å stå i kø på flyplassen ved ankomst, valgte vi likevel å ordne visum på forhånd.

Visumsøknad til å fylle ut ligger på nettsidene til Irans ambassade. I tillegg trenger man to passbilder, bekreftelse på overnatting og bevis på at man har reiseforsikring som gjelder i Iran.

Visumet koster 475 kr på ambassaden, mens visum ved ankomst i Iran koster 50 dollar. Med dagens kurs er det altså noen kroner billigere å få visum ved ankomst.

Hvis man bor i nærheten av Oslo og kan dra innom ambassaden for levering og henting, er det så klart det beste, men det går også an å sende passet og søknaden i posten slik som det står beskrevet på ambassadens nettsider.

Transport

Det er lett å reise rundt i Iran med vanlig lokalbuss. Bussene går ofte, er trygge og billige å reise med. En tretimers busstur koster ikke mer enn ca 50 kroner.

Det er som regel ikke nødvendig å kjøpe bussbillett på forhånd – man trenger bare møte opp på stasjonen og kjøpe billett til neste buss. Litt avhengig av hvor i landet man er hen kan det lønne seg å sjekke rutetidene på forhånd, men mellom de største byene går det så mange busser at reisen krever lite planlegging. Jeg syntes det var verdt å betale for såkalt VIP-buss, med ekstra komfortable seter.

Taxier har ikke taksameter, så det gjelder å avtale pris på forhånd. Taxisjåførene prøvde ofte å få så mye penger ut av oss som mulig, akkurat som på så mange andre steder i verden.

I Teheran kommer man seg raskest frem ved hjelp av metroen. Trafikken står ofte stille, og taxi tar derfor mye lengre tid.

Iran er et stort land, og når man skal reise langt kan det være best å ta fly. Vi fløy fra Teheran til Shiraz med Mahan Air. Bestilling av flybilletter med iranske flyselskaper er foreløpig ganske komplisert fra utlandet, og det kan ta litt tid før det blir lettvint nok til at man kan bestille selv. Det er derfor lurt å få hjelp fra noen i Iran – for eksempel et lokalt reisebyrå. Vi fikk hjelp fra hostellet som vi booket overnatting gjennom.

Overnatting

Turisme i Iran må kunne sies å være i oppstartsfasen fremdeles, og utvalget av overnattingssteder er derfor ikke det helt store. I tillegg er de ofte fullbooket.

I Teheran ser det ut til at de fleste hotellene er overprisede hoteller som er beregnet på forretningsreisende. Hostellene er i gang med å blomstre opp, og fordelene med å velge hostell er mange. Beliggenheten er som oftest mer sentral, det koster mindre, det er bedre tilrettelagt for turister og lettere å få hjelp med reiseplanlegging. I tillegg støtter man lokaløkonomien bedre enn hvis man velger en internasjonal hotellkjede.

Hostellet som vi ønsket å bo på var fullt, men gjennom dem fikk vi leie en leilighet noen kvartaler unna. De hjalp oss også med planlegging og bestilling av flybilletter og hoteller i de andre byene vi ville besøke. Vi ble veldig godt fornøyde med hotellene som de fant til oss, og på et eller annet vis fikk de oss til å slippe unna den dyre turistprisen. Da vi kom til hotellene fant vi ut at vi betalte mellom halvparten og en tredjedel av hva det egentlig skulle ha kostet oss.

Hotellet vårt i Kashan. Dette er ikke et svømmebasseng, men en slags fontene/myggklekkeri.

Sikkerhet

Mange tenker på Iran som litt farlig, men Iran er faktisk et av de tryggeste reisemålene som finnes. Sjansen for å bli utsatt for en kriminell handling er minimal.

Det farligste man kan gjøre er å krysse veien, og jeg var like redd hver eneste gang. Biltrafikken er kanskje den aller verste jeg har vært borti. Trafikkreglene er tydeligvis valgfrie å følge – hvis de i det hele tatt finnes. Grønt fotgjengerlys stopper ikke bilene og motorsyklene fra å brøyte seg vei gjennom flokken som krysser fotgjengerfeltet. Bilene kjører ikke i filer, men presser seg bare frem der de kan.

Høflighet

Iranere er veldig gjestfrie, og også veldig høflige når de ikke sitter bak rattet. Det er nesten for mye for deres eget beste. Overalt hilste tilfeldige folk oss med «welcome!» og «welcome to Iran!»

Flere ganger tok iranere kontakt med oss på gaten for å prate. Jeg er programmert til å umiddelbart gå i skepsismodus når det skjer, og tenker at her er det noen som prøver å lure oss eller selge oss noe som vi ikke vil ha. Det var aldri tilfelle i Iran. Folk ville bare høre hvem vi var og hva vi syntes om landet eller byen deres, øve på å snakke engelsk og fortelle om seg selv.

På metroen i Teheran tilbød menn meg sitteplass fordi jeg er kvinne. Rett etter at jeg hadde fått en sitteplass en gang, påpekte Bjørn at mannen som jeg nettopp tok plassen fra hadde brukket arm. Nå stod han der med den ene armen i gips og holdt seg fast med den andre. Jeg fikk jo dårlig samvittighet. Det er sånt som dette som viser til hvilke ekstreme lengder høfligheten går i Iran.

Da vi stilte oss i kø for å kjøpe noe, ble vi ved et par anledninger sluppet fremst i køen fordi vi var utlendinger.

Viktig: Når man skal betale for varer eller tjenester hender det ofte at de takker nei til betalingen. Man må da insistere på å betale, og slik kan «diskusjonen» gå noen runder før de til slutt takker ja til pengene. Dette er en skikk de har, og det betyr ikke at du skal slippe å betale. «Det er en skam å ikke takke nei til betaling, og det er en enda større skam å ikke betale» leste jeg forklart et sted. Mange turister misforstår dette, til de lokales store forskrekkelse. Aldri takk ja til å få noe gratis som det er rett og rimelig å betale for.

Penger

Myntenheten i Iran er rial (IRR), og én rial er verdt omtrent ingenting. 38 rial er verdt ett øre.

Det betyr at man bare trenger 262 norske kroner for å være millionær i Iran. Det gir en litt rar følelse å handle på basaren for over en million på en gang, men det kan man jo ta seg råd til når man har blitt mangemillionær!

For å unngå å måtte holde styr på så mange nuller, er priser ofte oppgitt i toman, som er 10 rial. Når man diskuterer pris hender det også at flere nuller utelates, slik at 350 000 rial blir omtalt som 350. Det er lett å bli forvirret, så det gjelder å holde tungen rett i munnen og tenke seg litt om før man slår til på et kjøp.

Minibankene i Iran har så smått begynt å akseptere utenlandske kort, men dette er helt ferskt og ikke noe som vi turte å basere oss på. Vi fulgte de gamle reiserådene om å ha med nok amerikanske dollar og euro i kontanter hjemmefra, som vi vekslet til rial. Den beste vekslingskursen fikk vi på flyplassen i Teheran da vi ankom. Inne i byen var kursen litt dårligere, og dessuten var fire av de fem vekslingskontorene vi var innom tomme for penger…

Prisnivå

En tur til Iran trenges slettes ikke å bli dyr. Gruppeturene som vi sjekket prisene på var for dyre til at vi syntes det var verdt det, så vi bestemte oss heller for å klare oss selv.

På to uker brukte vi ca 10 000 kr hver, inkludert fly og alt annet.

For de pengene fikk vi mer enn god nok standard på overnattingsstedene, bussbilletter, taxiturer, inngangsbilletter til alt vi hadde lyst til å se, helt greie måltider og souvenirer. Vi valgte heller ikke billigste flyselskap fra Oslo til Teheran, men spanderte en tusenlapp ekstra på å fly med Emirates i stedet. Det ble med andre ord ikke spart på så mye, og likevel klarte vi ikke å bruke mer penger enn som så.

Internett

Internett er godt utbredt i Iran, men går til tider ganske tregt. Mange nettsider er blokkert, og Facebook og Dagbladet var blant sidene som resulterte i en kryptisk melding på skjermen. Dette kom vi oss rundt ved å installere VPN før vi reiste fra Norge. Vi brukte TunnelBear VPN, som fungerte utmerket.

Det er også verdt å nevne at min norske BankID ikke ville fungere mens jeg var i Iran, uansett hvor jeg forsøkte å logge inn. Det hjalp ikke å prøve via VPN heller. Bjørn hadde samme problem, så vi regner med at dette er en sperre som finnes i BankID-løsningen. Hvis du skal til Iran kan jeg derfor anbefale å gjøre deg helt ferdig med alle nettbankgreier før du reiser.

Kleskode

Menn kan stort sett kle seg som de vil i Iran, men shorts bør unngås.

I følge loven må alle kvinner bruke hijab / dekke til hodet. Unntaket er i private settinger hvor det ikke er menn fra utenfor familien til stede. Bryter man dette som turist vil man nok først og fremst risikere bot. Jeg så ingen som gikk uten hijab – verken lokale eller turister – men jeg så en gammel britisk turist som tydeligvis mente at dusjhette fikk duge.

Chador er det mest heldekkende plagget i Iran, og viser hele ansiktet. Niqab og burka er uvanlig i Iran, men finnes visstnok i grenseområdet mot Afghanistan.

Reglene for hva som regnes som hijab er ikke særlig strenge. Håret kan gjerne være synlig, så lenge hijaben dekker en bit av hodet og nakken. Her er det store variasjoner å se. I Teheran bruker unge kvinner mye penger hos frisøren, og tøyer grensene for hvor minimal hijab de kan slippe unna med. Hijaben kan være i hvilken som helst farge og stoff, og kan surres rundt hodet eller knytes akkurat som man vil. Eldre kvinner med hijab velger ofte å knyte den sammen under haken, slik damer i Norge brukte skaut i gamle dager. I mer konservative byer, som for eksempel i Yazd, bruker de fleste chador.

I tillegg til hijab må armer og bein dekkes helt, og plaggene bør helst ikke sitte stramt. Jakke, genser eller topp bør være lang nok til å dekke hoftene.

Jeg  følte meg litt som et annenrangs menneske som måtte pakkes inn i unødvendig mye klær. Dette visste jeg om på forhånd, og det er noe som man er nødt til å akseptere når man velger å reise til Iran. Det betyr likevel ikke at jeg er enig i at det skal være slik. Det er ikke greit å tvinge folk til å kle seg på en bestemt måte. Jeg trodde at jeg ville komme til å takle det bedre enn jeg gjorde, men det føltes ydmykende å måtte føye meg etter så meningsløse regler. Det var vanskelig å føle meg komfortabel, og jeg ble som en skygge av meg selv. Den første dagen var det litt halvmorsomt å være utkledd, men det ble vanskeligere og vanskeligere å ta på hijaben for hver dag som gikk. De siste dagene var jeg sint og lei.

Politikk, religion og ytringsfrihet

Selv om jeg er over gjennomsnittlig interessert i politikk, så mener jeg bestemt at man bør være forsiktig med å mene noe om politikken i land som man besøker. For hvem er man egentlig til å komme utenfra og mene at man vet bedre eller har svar på ting? Det blir fort arrogant. Ingen land er like, og man bør unngå å legge seg borti hvilke løsninger andre velger.

Problemet er bare at hvis det hadde vært opp til innbyggerne ville mye ha vært annerledes i Iran.

Jeg har besøkt diktaturer, men med både Nord-Korea og Turkmenistan klarer jeg å ha en slags forståelse for hvordan ting kunne bli som det er der, og hvorfor endringer til det bedre ikke kan skje over natten. Demokrati er også mangelvare i Iran, men det er vanskeligere å se hva Iran har som unnskyldning.

Det er farlig for iranere å kritisere regimet. Hvis de blir tatt i å si noe galt risikerer de å «forsvinne». Likevel tør de å dele meningene sine med turister. De forteller at de drømmer om et liv i Europa, men at det er dyrt og krever mange år med sparing og forberedelser. Nesten ingen har vært utenfor Iran noen gang. Mange har slektninger i Europa eller USA, som er lettet over å ha forlatt Iran. De med høy utdannelse har best sjanse for å komme seg ut, og det bidrar til at landet tappes for ressurser. Både menn og kvinner forteller at de misliker hijab og hater påbudet. Offisielt er de muslimer, men hvor religiøse de er personlig varierer like mye som blant nordmenn.

En ung taxisjåfør fortalte oss at han hadde studert Koranen gjennom mange års skolegang, og for lengst kommet til konklusjonen om at all religion er «bullshit». Han var ateist, student, frustrert og lei, og ville ut av Iran. Han var et typisk eksempel på en iraner som ikke ser noen fremtid i landet sitt.

Det var godt at folk turte å snakke så åpent med oss, men forferdelig trist å høre at situasjonen deres er så håpløs. Jeg fikk en ny forståelse og respekt for alle iranerne som har klart å flytte til Norge.

Er det uetisk å reise til Iran?

Det er enkelte som mener at ingen bør reise til land hvor det står dårlig til med menneskerettighetene, og hvor man dermed støtter kontroversielle regimer med inntekter. Det fremstår for meg som en unyansert og lite gjennomtenkt mening å ha, selv om det høres logisk ut til å begynne med.

I diskusjoner viser det seg at de som kritiserer slike reiser, sliter med å begrunne konklusjonen de har landet på. De klarer heller ikke å gi noe godt svar på hvor grensen går. Må man kunne stå inne for all politikken i landene man besøker? Fortjener man kritikk hver gang man velger andre reisemål enn Sveits og Island?

Selv mener jeg at slike reiser har større positiv enn negativ effekt, både for en selv og de lokale man møter.

De frittalende iranerne mente det samme. «Iran er et rikt land, men vi som bor her er fattige. Vi tjener penger på turister, så det hjelper oss at dere kommer hit. Turisme er bra.»

Reise til USA etter å ha vært i Iran

Inntil nylig var det ikke noe problem å reise til USA etter å ha vært i Iran, men dette ble endret i fjor da det kom nye regler som skal motvirke terrorisme i USA. Hvis man har vært i Iran, Irak, Syria, Sudan, Libya, Jemen eller Somalia senere enn 1. mars 2011, kan man ikke lenger søke om ESTA ved reise til USA.

ESTA er – som du sikkert vet – en reiseautorisasjon som er gyldig i to år, som du får gjennom å fylle ut et skjema på nettet og betale 14 dollar. Godkjent ESTA garanterer ikke at du slipper inn i USA, men det gir amerikanske myndigheter en bedre kontroll over hvem som er på vei til landet. Ved å ha vært i Iran vil jeg ikke kunne bruke ESTA slik jeg har pleid å gjøre.

På Reiselivsmessen i januar tok jeg en prat med en representant for den amerikanske ambassaden. Jeg fortalte at jeg skulle til Iran i løpet av året, og lurte på om det ville bli vanskelig for meg å slippe inn i USA igjen senere. Hun virket verken overrasket eller bekymret over spørsmålet, og forklarte at alt jeg trengte å gjøre var å søke om visum. Et B-visum (turistvisum) koster 160 dollar og er gyldig i 10 år. Et slikt visum garanterer heller ikke at jeg slipper inn i USA, men fungerer litt på samme måte som et godkjent ESTA. Ca 8 % av nordmenn som reiser til USA reiser med visum, så det er ikke særlig uvanlig å ha behov for det eller vanskelig å få innvilget.

Nå har jeg ikke søkt om visum til USA ennå, men jeg har planer om å gjøre det over nyttår når jeg har fornyet passet. Det ville vært dumt å putte visumet i et pass som snart er fullt og må byttes.

Iran ønsker seg 20 millioner turister per år innen 2025. Foreløpig ligger tallet på rundt 4 millioner årlig. Allerede er det mangel på hotellrom, og blant både taxisjåfører og teppeselgere sprer det seg en holdning om at turister skal melkes for penger.

Det er mange flotte bygninger i Iran, men vil det være nok til å tiltrekke så mange? Er 20 millioner realistisk å håpe på? Vil gjestfriheten og høfligheten forsvinne i takt med at strømmen av turister vokser? Personlig tror jeg at Iran har en lang vei igjen å gå med både det ene og det andre før de kan få 20 millioner på besøk. Til sammenligning fikk Egypt «bare» 14,7 millioner besøk på sitt mest populære i 2010.

Det skal bli interessant å se hvordan turismen i Iran utvikler seg.

Har du spørsmål om å reise i Iran? Spør gjerne i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan!

10 kommentarer

  1. Fin artikkel!

    Jeg var i Iran for ett år siden og mine inntrykk er stort sett sammenfallende med dine. Flott land å besøke, men ikke noe godt sted å bo.

    Det var gledelig å høre at minibankene har begynt å akseptere utenlandske kort. Testet dere om dette faktisk virket?

    Også flott at den amerikanske ambassaden sier at det ikke blir noe problem å komme inn i USA selv om man har besøkt Iran. Dette har bekymret meg litt siden man må jo (av uforståelige grunner) stemples inn i USA selv om man bare skal bytte fly for å reise videre til et annet land. Vi får håpe at den påtroppende administrasjonen ikke gjør ytterligere innstramninger som rammer uskyldige turister.

    Men kan man virkelig sende passet og visumsøknaden til Iran i posten? De tar jo fingeravtrykk av søkerne (gjorde i hvertfall det i fjor) og da må man vel nesten innom ambassaden?

    Turismen til Iran vil nok øke fremover, men som du antyder, er de langt fra klare til å motta 20 millioner besøkende i året. I tillegg til få hoteller er det etter min mening (mange ser riktignok ut til å være uenige) en skrikende mangel på spisesteder som serverer noe annet enn gørrkjedelig kebab med ris og uten saus.

    • Kjersti sier:

      Takk skal du ha!

      Vi fikk dessverre ikke testet minibankene. Den internasjonale flyplassen i Teheran begynte å akseptere utenlandske kort mens vi var i landet, leste jeg på Facebook. Da vi kom til flyplassen igjen var det for å fly hjem, og da hadde vi ikke behov for å ta ut mer penger. Det skulle visst også være en minibank i basaren i Shiraz som tok utenlandske kort og har gjort det en god stund allerede, men den var vi ikke innom.

      Det står på nettsiden til ambassaden at man kan sende søknaden og passet i posten, så da regner jeg med at det stemmer, selv om prisene som står der ikke er helt oppdaterte.

      Jeg var ikke med til ambassaden da Bjørn leverte søknadene våre, siden han jobber i Oslo og lettere kunne dra innom. De tok fingeravtrykkene hans, men mine fikk de jo ikke, og det gikk tydeligvis helt greit uten.

      Helt enig med deg angående dårlig utvalg av mat på spisestedene. Jeg er ganske kresen på mat generelt, så derfor lot jeg være å nevne det 🙂

  2. Veldig interessant lesing! Det høres ut som en stor utfordring å hele tiden skulle gå fullstendig dekket og passe på at hijaben sitter rett for å ikke fornærme de lokale/myndighetene… Håper Iran endrer seg til det bedre så fort som mulig når det gjelder kvinnesynet (og menneskesynet generelt). Tror du det ville vært en utfordring å reise rundt alene som kvinne der nede?

    Jeg lurer også litt på hvilke steder dere besøkte i Iran, og om du anbefaler dem videre? 🙂

    Jeg har også spekulert litt i hvordan det blir med innreise i USA etter en tur til Iran, så greit å høre at man bare trenger å skaffe visum, og så kommer man mest sannsynligvis inn. Har Iran samme policy, tror du? Vil de reagere negativt dersom man har masse stempel fra USA i passet? Jeg skal via USA i begynnelsen av mars når jeg reiser til Mellom-Amerika, så tenker det kanskje er best å vente med en tur til Iran til etter jeg har vært i USA, så slipper jeg betale så mye for visumet (160 dollar i forhold til 25 dollar eller hva det egentlig koster for ESTA er jo en del).

    • Kjersti sier:

      Takk for det 🙂

      Vi var i Teheran, Shiraz, Persepolis, Yazd, Esfahan (kalles også Isfahan), Kashan og til slutt Teheran igjen. En ganske typisk reiserute, med andre ord. Jeg har skrevet om Shiraz, og de andre stedene kommer det mer om etter hvert. Høydepunktene var Shiraz og Persepolis for min del, selv om de andre byene også var interessante. Ingen av stedene var dårlige eller noe jeg kan anbefale å hoppe over, men jeg syntes byene ble litt like hverandre etter hvert.

      Iran bryr seg ikke om at du har vært i USA. Jeg hadde flere USA-stempel i passet – senest fra i april i år – og det var helt i orden. Amerikanere (og folk fra en del andre land) kan ikke reise fritt rundt i Iran, men må være i følge med guide hele tiden. Det er heldigvis ikke samme restriksjoner for nordmenn, så vi har mye større frihet der.

      Jeg tror ikke det er noen stor utfordring å reise alene som kvinne i Iran. Det er det mange som gjør. Mannlig reisefølge er nok en fordel i blant, men det har slettes ikke så stor betydning at man bør la seg stoppe fra å reise dit alene. Det går nok så bra så!

  3. Yngvill Sandnes sier:

    Hei
    Veldig informativt og interessant innlegg

    Jeg og en kamerat skal til Iran til høsten, sept/okt.
    Jeg både gleder og gruer meg ganske mye.

    Akkurat nå lurer vi mest på om det på forsikringsbeviset holder at det står world-wide, eller må det stå eksplisitt at den gjelder i Iran?
    Og siden du var der omtrent på samme tid som vi skal. Hvordan var tempraturen?

    • Kjersti sier:

      Hvis det står «worldwide» på reiseforsikringen din, så gjelder den i Iran. Det kan likevel hende at du blir bedt om å vise bekreftelse på at forsikringen gjelder i Iran når du kommer til ambassaden eller flyplassen. Du bør derfor kontakte forsikringsselskapet for å få dem til å skrive en bekreftelse slik at du har noe å vise frem hvis du blir spurt. Beklager sent svar 🙂

  4. Zahra sier:

    Hei. Jeg er selv iraner ☺. Takker for en veldig interessant innlegg. Veldig bra forklart og skrevet.

  5. Lena sier:

    Hei
    Veldig fint og balansert innlegg. Hvordan kom du egentlig i kontakt med hostellet som hjalp dere med overnatting? Og hva het det? Hjalp de dere med overnatting for hele turen?
    Takk for inspirasjon!

    • Kjersti sier:

      Så hyggelig å høre! 🙂

      Vi fant dem her: http://persianhostel.com/ De hjalp oss med overnatting for store deler av turen. Et av hotellene fant vi på egenhånd ved å gå rundt i byen, siden vi ikke hadde planlagt reiseruten i detalj, og det ble derfor litt dyrere enn hvis vi hadde fått hjelp på forhånd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *