Slik får du Preikestolen for deg selv

Preikestolen er en av Norges mest populære naturattraksjoner. I 2016 var det så mange som 285 000 besøkende som tok turen opp til fjellplatået som ruver 604 meter over Lysefjorden.

Verken Bjørn eller jeg hadde vært på Preikestolen før, og vi følte derfor at det var på tide. Etter bilder å dømme visste vi at det kunne bli folksomt på Preikestolen nå midt i juli.

Tanken på å gå i kø og stå i flokk på platået var lite fristende, men det er prisen å betale for å kunne oppleve Preikestolen. Eller er det egentlig det?

Vi hadde en annen plan. En tirsdagskveld pakket vi sekkene våre og gjorde oss klar for en natt på fjellet.

En plakat ved stistart kunne fortelle oss at turen ikke var anbefalt denne dagen. Det hadde regnet mesteparten av dagen, og det var vått og overskyet. Klokken var 21 og det var lett å si seg enig i at det ikke så ut som det optimale tidspunktet for å legge ut på tur.

Med telt, mat og varme klær visste vi at det ikke skulle bli noe problem.

Veien var lett å gå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde forestilt meg at den skulle være, men stien var bedre enn forventet. Sherpaer fra Nepal har gjort et omfattende arbeid med å lage trapper av stein nesten hele veien.

Turen regnes ikke som krevende, og skal være overkommelig for de fleste. Noen partier er ganske bratte, mens det andre steder er helt flatt. Vi gikk i bedagelig tempo og tok flere pauser underveis, og brukte litt under to timer på veien opp.

Da vi etter hvert rundet en liten sving kom Preikestolen til syne gjennom tåken. Vi hadde ventet at det kom til å være en del folk der oppe, men vi så bare to telt. De som bodde der hadde tydeligvis lagt seg allerede, så vi hadde Preikestolen for oss selv.

Utsikten derfra var ikke mye å skryte av, men det overså jeg helt. Følelelsen av å endelig være på dette stedet som jeg har visst om så lenge jeg kan huske, var fantastisk.

Etter å ha tatt noen bilder begynte jobben med å sette opp teltet. Teltet vårt trenger plugger for å holdes oppe, og kan derfor ikke stå på stein. Inne mot fjellveggen fant vi noen kvadratmeter med sandgrunn og fikk slått teltpluggene akkurat godt nok fast til at teltet kunne stå. På samme sted hadde det også samlet seg en del regnvann, så teltet ble ganske skittent. Vi burde helst hatt en annen type telt på denne turen.

Da vi hadde satt opp teltet var det allerede begynt å bli ganske mørkt, så vi la oss for å sove.

Klokken var 3.50 da alarmen ringte. Vi krøp ut av teltet og oppdaget at tåken hadde lettet. Vi hadde utsikt!

Fremdeles hadde vi stedet helt for oss selv, men det varte bare i noen minutter. De som sov i de to andre teltene stod opp, og omtrent samtidig kom de to første turistene som hadde gått hele veien.

Vi var såpass få at ingen gikk i veien for hverandre, og alle fikk mulighet til å ta de bildene de ville ha. Vi følte oss så heldige alle sammen, og stemningen var god.

Etter hvert som tiden gikk kom det stadig flere mennesker.

Midt på platået er det en stor sprekk, og man kunne lett ha trodd at Preikestolen står i fare for å rase ut. Geologene mener at det er trygt, så da er det nok det.

Da klokken nærmet seg 9 pakket vi sammen teltet og startet på turen nedover. Hundrevis av mennesker som hadde startet å gå etter frokost, var nå på vei oppover.

Vi satte oss ned på en stein og så på alle de ulike menneskene som gikk forbi. Folk med ryggsekk og fjellstøvler. Barnefamilier. Pensjonister. Kinesere med dyre turklær, og kinesere med blomstrete hatter. En raring med crocs og paraply.

Preikestolen kan være et interessant sted for å se på mennesker, men vi var glade for at vi hadde rukket å være der oppe på den minst folksomme tiden av døgnet.

Hvis du har tenkt deg til Preikestolen i sommer: ta med telt!

Praktisk informasjon

Preikestolen ligger i Forsand kommune i Rogaland.

Stien starter ved Preikestolhytta og er 4 km lang. Beregn to timer gåing hver vei.

Med bil fra Stavanger tar du ferge til Tau og kjører Rv 13 via Jørpeland. Hvis du kommer fra Østlandet går det raskere å ta fergen fra Lauvvik til Oanes.

Parkering ved Preikestolhytta koster 200 kroner. Det kostet oss like mye å parkere over natten som hvis vi hadde stått der bare noen timer på dagtid.

Det går også buss fra Stavanger til Preikestolhytta, med minst tre ulike busselskaper. Rutetider og priser varierer, men for sommeren 2017 ser det ut til å ligge på litt over 300 kr tur/retur inkludert ferge.

8 kommentarer

  1. Så fine bilder av Preikestolen der du er helt alene! Det er jo en helt annen opplevelse enn det de fleste andre opplever. 2 ganger har jeg vært her, og min neste tur blir langt utenfor sesong og kanskje med telt! Ellers gidder jeg rett og slett ikke ta turen… Det er veldig vakkert der ute, men for meg mister det rett og slett sjarmen når du går som maur på rad og rekke. Jeg har forresten hørt at sprekken i Preikestolen blir større og større (vi snakker mikromikromikromilimeter altså), og en vakker dag vil den falle ned, men det skjer langt, langt etter vår levetid heldigvis 🙂

    • Kjersti sier:

      Tusen takk! Veldig enig i at opplevelsen blir en helt annen når man slipper å være der samtidig som alle andre 🙂
      Sprekken skyldes visst frostspregninger, så det gir mening at den gradvis vokser seg større for hver vinter.

  2. Den tåken! Sånn var det da jeg var på Prekestolen også, og jeg så absolutt ingen ting annet enn en grå vegg, haha! Vil veldig gjerne tilbake og overnatte i telt, og helst få se utsikten også 😀

    • Kjersti sier:

      Oi, det må ha vært litt nedtur å snu uten å få sett utsikten i det hele tatt… Heldigvis er det ikke så altfor lang vei til Rogaland, så du får sikkert tatt turen tilbake til Preikestolen med telt en gang 🙂

  3. Nydelig! Bra påfunn å ta med seg telt. Bildene ble jo helt nydelige! Jeg besøkte Preikestolen i 2010, og vandret blant store flokker turister i sommersandaler og med håndveske over skulderen. Det var folksomt ute på steinen for å si det slik! Husker jeg fikk litt småpanikk av å trå ute langs kanten, og var helt sikker på at sprekken kom til å utvide seg så mye mens jeg var der ute at hele Preikestolen falt ned… Den høydeskrekken altså. :p

    • Kjersti sier:

      Jeg sliter også med høydeskrekk, men på Preikestolen gikk det greit så lenge jeg holdt meg en meter eller to unna kanten.

      Bjørn mobber meg en del for at jeg har det med å ta med håndveske på upraktiske steder som i skogen og på stranda, men selv jeg setter grensen ved fjelltur 😀

  4. Reiselykke sier:

    Hei Kjersti

    Fine bilder! Det er flere år siden jeg tok den turen, lenge før stien ble tilrettelagt av sherpaer og med langt mindre kø enn det som oppleves vanligvis nå for tiden. Men jeg husker et par som forsøkte seg på turen med flip flops … Ikke akkurat å anbefale 😉

    /Mette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *