Minner fra Australia

Det har gått noen år siden jeg besøkte Australia. Oppholdet mitt var ganske kort, og kan nok best beskrives som en smakebit av Australia. Landet er så stort og har så mye å by på at man godt kan reise rundt der i månedsvis uten å rekke alt man ønsker. Mine opplevelser kan derimot oppsummeres i ett blogginnlegg, og akkurat det vil jeg gjøre nå.

Når man først skal fly til andre siden av jorden, kan det være lurt å planlegge mellomlandingene slik at man får med noen flere reisemål på kjøpet. På veien til Australia tok jeg noen dager i Beijing, og på veien hjem igjen fikk jeg noen dager i Tokyo. Det ble dermed en ekstra fin og variert tur.

Sydney

Det første stedet jeg dro var Sydney, og byen falt raskt i smak. Når man er i Sydney er det obligatorisk å se Operahuset, så det var naturligvis noe av det første jeg gjorde der.

Det var fint å se Operahuset i virkeligheten. Som med mye annet som er så uendelig fjernt og langt borte, er det litt sånn at man ikke føler seg helt sikker på at det eksisterer før man får se det med egne øyne. Det eksisterer altså, men stort mer enn det har jeg ikke å fortelle om Operahuset. Det gikk vakter rundt og passet på at ingen klatret opp på taket, og det var kanskje litt spesielt. Når man ser Operahuset fra riktig vinkel ser taket ut som haifinner. Er det ment som et minnesmerke for alle som blir spist av hai i Australia, mon tro?

Neste dag fikk jeg lyst til å se noen haier selv. I stedet for å risikere livet på stranden, tok jeg turen til akvariet. Sea Life Sydney Aquarium ligger lett tilgjengelig i Darling Harbour – i hjertet av Sydney.

Haiene fant jeg raskt, for de svømte rett over og rundt meg. Takket være tunnellen jeg gikk i ble jeg ikke spist, og jeg trengte ikke engang å bytte til badetøy. Pingviner, krokodiller, sjøløver og utallige fiskearter var også på plass. Akvariet var fint, men det kunne gjerne vært litt større.

Rett ved siden av akvariet lå Wild Life Sydney Zoo, og dit måtte jeg selvfølgelig også. Nesten hele dyreparken var innendørs, men dyrene hadde romslige og fine bur.

Dyret nederst til høyre er en Frilled-Necked Lizard, og et av de morsomste dyrene jeg vet om. Den blåser opp kragen rundt halsen for å se stor og skummel ut, og måten den løper på er hysterisk morsom. Australias morsomste dyr, uten tvil. Den minner forresten om den ene dinosauren i den første Jurassic Park-filmen – den med krage og som spytter gift i øynene på byttet. I virkeligheten fantes det aldri noen slik dinosaur, så filmskaperne hentet nok litt inspirasjon fra mitt australske favorittdyr.

Kenguruer og wallabyer hadde de naturligvis også. De hoppet litt rundt og så ut som forvokste gnagere. Søte dyrene.

Den observante vil legge merke til at dyret nederst til venstre ikke er en kenguru, men en fugl. Det er en kasuar, eller cassowary som den heter på engelsk. Ikke la deg lure av at den ligner litt på en kalkun – dette er verdens farligste fugl. Den kan hoppe 1,5 meter, løpe 50 km i timen gjennom tett skog og er flink til å svømme, men det som gjør den virkelig farlig er at den har lange, knivskarpe klør. Over 200 mennesker har blitt drept av disse merkelige fuglene som ligner en krysning mellom påfugl og velociraptor.

Australia er ikke til å spøke med. Haier, slanger, krokodiller, brennmaneter, edderkopper, fisker og til og med fugler er livsfarlige. Det er rart at det fremdeles finnes mennesker i live i Australia, når alt der har fått utvikle seg til å drepe mennesker på sekunder. Koalaer kan virke som et unntak, med sine litt for store neser, litt for bustete ører, litt for uskyldige øyne og labber som sier «jeg vil bare klamre meg fast til deg og kose» – men jeg lot meg ikke lure. Når noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. Koalaene er sikkert de mest utspekulerte drapsmaskinene av dem alle, så jeg holdt meg på trygg avstand. Da er faktisk slanger tryggere.

Etter dyreparken bestemte jeg meg for å gjøre noe helt annet, så da dro jeg til en helt annen dyrepark – Taronga Zoo. For å komme meg dit måtte jeg ta båt, og da jeg kom i land på andre siden tok jeg gondolbane til toppen av dyreparken. Begge deler ga fantastisk utsikt over Sydney.

Disse bortskjemte giraffene hadde Sydneys beste utsikt – som om giraffer ikke er utstyrt med bra nok utsikt fra naturens side.

Det beste med dyreparken var at man kunne gå inn til kenguruene. Mennesker måtte følge en sti gjennom innhegningen, mens kenguruene kunne hoppe fritt rundt. Dyrene fikk dermed velge selv om de ville komme bort til menneskene på stien eller ikke.

Jeg elsker dyreparker hvor man kan få nærkontakt med dyr uten at det blir belastende for dyrene, så dette var perfekt.

Finnes det noe søtere i hele verden enn rødpandaer? Jeg tror ikke det.

Det har lett for å bli en del sefies når man reiser alene – særlig når man er ung og ekstremt selvopptatt. 23 år gamle Kjersti var et særdeles håpløst tilfelle, og tok selfies lenge før selfiestenger eller ordet «selfie» ble funnet opp. Jeg tror jeg tok flere bilder av meg selv i dyreparken enn av dyrene…

Kjersti og krokodille, Kjersti og speil, Kjersti og tapir og Kjerstis mislykkede forsøk på tigersefie. Du har lov til å le.

Taronga Zoo var en flott dyrepark, og jeg likte den enda bedre enn Wild Life Sydney Zoo.

Etter noen dager i Sydney fløy jeg videre til…

Ayer’s Rock

Siden jeg skulle være så kort tid i Australia, hadde jeg valgt ut de to tingene som var viktigst for meg – de to opplevelsene som ville få meg til å føle at jeg hadde vært i Australia. Det ene var Sydney og det andre var Ayer’s Rock. Jeg ville ut i outbacken, siden Australia for det meste består av outback. Jeg ville se Ayer’s Rock.

Etter en flytur på 3 timer og 40 minutter befant jeg meg midt i Australia. Med sånne tall begynner man å forstå hvilke avstander det er snakk om og hvor enormt landet egentlig er.

På flyplassen var det plakater med advarsel mot å mate dingoer. Jeg så aldri noen dingoer, så da ble det lett å la være å mate dem.

Jeg forstod raskt at hatt var påbudt blant de lokale ute i outbacken. Jeg dro derfor til butikken for å prøve hatt, men oppdaget med en gang at jeg bare så dum ut. De solgte også Hard Rock Cafe-skjorter og gensere der, med teksten «Hard Rock with no cafe». Det syntes jeg var så morsomt at jeg måtte kjøpe en t-skjorte. Av alle Hard Rock-skjortene mine er nok den favoritten, selv om den er uoffisiell.

Jeg ble med på en guidet tur til selve Ayer’s Rock, eller Uluru som steinen egentlig heter. Det var forferdelig varmt, og så snart vi gikk ut av bussen ble vi omringet av fluer. Det var ikke bare normalt irriterende fluer, men sånne superirriterende fluer som får separasjonsangst hvis de er mer enn 10 cm unna et menneske. Sånne som følger etter folk og er nærmest umulig å løpe fra, vet du. Det var grusomt. Heldigvis var jeg med en gruppe, så jeg prøvde å gå så nært de andre menneskene at fluene flokket seg rundt dem i stedet for meg. Det virket.

Ser du hjertet?

Det gikk også an å gå opp på steinen, men det kom ikke på tale for min del. Offisielt var grunnen min at aboriginerne synes det er respektløst av turister å gå på steinen deres, så da bør man respektere lokalbefolkningens tradisjoner. Egentlig var grunnen så enkel som at det var altfor varmt og jeg var altfor lat, og det virket uansett ikke som noen fristende tur.

Vi fikk se noen hulemalerier, og etterpå møtte vi noen aboriginere som ikke ville fotograferes. Jeg var fremdeles mest opptatt av å ta bilder av meg selv, så det var greit.

Australiere jeg snakket med ristet litt på hodet over at jeg valgte meg ut de to aller dyreste stedene i Australia – Sydney og Ayer’s Rock. Jeg måtte jo få inntrykk av at Australia var svindyrt, trodde de. Noe sa meg at de aldri hadde besøkt Norge. Prisnivået i Sydney reagerte jeg ikke på, men jeg merket at jeg fikk mindre for pengene ved Ayer’s Rock. Jeg sov på 20-mannsrom og handlet mat på dagligvarebutikken, men likevel gikk det en del penger der.

Etter et par dager ved Ayer’s Rock fløy jeg tilbake til Sydney og overnattet to netter (den ene natten på flyplassen) før jeg fløy til Tokyo. Etter det har jeg ikke vært i Australia mer, så nå er det kanskje på tide med en ny og litt lengre tur snart?

Hvor i Australia har du mest lyst til å dra?

Relaterte artikler

The Liebster Award – svar på reisespørsmål