Sossusvlei – Namibias ørkenlandskap

Hvis du bare har sett ett bilde fra Namibia, var det sannsynligvis av et dødt tre i en ørken.

Det er slik det ser ut i Sossusvlei, og jeg trengte ikke se mange bilder for å få lyst til å dra dit.

Sossusvlei ligger i Namib-Naukluft nasjonalpark, som med sine nesten 50 000 km er større enn hele Danmark. Det var tidlig om morgenen da vi kjørte inn i parken, gjennom landskap pyntet opp av oryx og luftballonger.

En (et?) vlei er et grunt vann som har tørket inn. Trærne døde etter hvert som jorden tørket helt ut. Nå har de døde trærne stått der i hundrevis av år, takket være at ting brytes så sakte ned i ørkenen. Det sies at noen av trærne er så gamle som 900 år.

Den største overraskelsen for meg, var at ørkenen slettes ikke føltes så øde som den ser ut på bilder. Det var biler og turister overalt. Dette er Namibias mest populære turistattraksjon.

En times tid fra parkinngangen fant vi parkeringsplassen. Herfra kunne vi gå eller ta shuttlebuss til Sossusvlei og Deadvlei. Overraskelse nummer to var at ingen av bildene jeg hadde sett var fra Sossusvlei, men fra Deadvlei like ved. Sossusvlei har av en eller annen grunn bare blitt det mest populære navnet å bruke når det snakkes om hele området.

I løpet av den tre kilometer lange turen fra parkeringsplassen, møtte vi mange firehjulstrekkere som hadde kjørt seg fast i den løse sanden. Mens folk stod der med spader og forsøkte å få bilene sine løs, tipper jeg de angret litt på at de ikke bare hadde tatt shuttlebussen sånn som oss. Sjåføren vår virket også litt oppgitt over å måtte hjelpe dem løs hele tiden.

Fremme i Deadvlei ble det et kappløp for å få tatt bilder av området før turistflokkene kom. Heldigvis velger de aller fleste å gå hele veien opp til toppen av den høyeste sanddynen, som kalles Big Daddy, før de gjør noe annet. Vi fikk derfor litt forsprang.

Da folk hadde brukt en time eller to på å klatre opp på den 325 meter høye sanddynen, løp de så nedover mens de skrek, falt og rullet. Big Daddy er høyere enn Eiffeltårnet, men utfor skulle de.

Etter en stund var det så mange mennesker i Deadvlei at det ble vanskelig å fotografere trær uten å få med folk i bakgrunnen.

I Hiddenvlei derimot, var det ikke en sjel å se.

For å komme til Hiddenvlei får man ingen hjelp av noen shuttlebuss – man må gå de 2,5 kilometerne fra parkeringsplassen til fots. Det er jo ikke langt, men all den løse sanden gjør det likevel tungt å gå.

Det føltes veldig godt å komme til toppen av den siste sanddynen, hvor vi kunne se ned mot sletten med de døde trærne.

Hiddenvlei har ikke så mange trær som Deadvlei, men fint er det likevel.

Hvis du noen gang kommer over et 900 år gammelt dødt tre, så kan det være lurt å ikke sette seg på det. Treet tåler ikke all verden, og dessuten får man flis i rumpa.

I sanden fant vi spor etter oryx, slanger og geckoer. Vi møtte også noen aggressive maur som sprang etter oss – det var skumle greier. Bjørn ble igjen for å ta bilder av maur, mens jeg gikk i forveien tilbake mot bilen.

Jeg fant ikke samme veien tilbake som vi hadde kommet, men fortsatte å gå i retningen som måtte være riktig. Sanddynene var brattere og mindre oversiktlige der, men jeg kom frem til slutt.

I ettertid har jeg fått vite at det finnes leoparder der… Aldri i verden om jeg hadde gått der alene hvis jeg hadde visst det. Jeg hadde sannsynligvis dødd av skrekk bare ved synet av et kattespor.

Parken åpner ved soloppgang, og man får bot hvis man ikke er ute igjen før solnedgang. Når ørkenlandskapet viser seg frem i det fantastiske lyset den siste timen før solnedgang, er det ikke særlig fristende å dra.

Da vi rakk frem til porten var det bare noen sekunder igjen til stengetid.

«Dere er sene!» sa oryxen som vi møtte rett ved utgangen. Jeg tror i alle fall at det var det den sa.

Nyåpnede Desert Quiver Camp var et utmerket sted å bo. De hadde til og med wifi.

Tips til Sossusvlei

  • Vær i Deadvlei så tidlig som mulig om morgenen
  • Ikke kjør selv fra parkeringsplassen, med mindre du er vant til å kjøre i sand
  • Få med deg Hiddenvlei også
  • Reis dit på vinteren (sommer i Norge), når det ikke er så skrekkelig varmt
  • Vær forsiktig med trærne
  • Hvis du planlegger god tid i forveien, kan du booke overnatting innenfor portene. Da får du vært der før soloppgang og etter solnedgang.

Selv om det var litt flere turister i Sossusvlei enn jeg hadde håpet på, så var det en flott opplevelse. Jeg kommer gjerne tilbake neste gang jeg er i Namibia.

6 kommentarer

  1. Så utrolig vakkert! Etter å ha lest dette fikk jeg skikkelig lyst til å reise til Namibia!

  2. Ååååh, fine Dead Vlei og Sossusvlei og den vakre, røde namibiske ørkenen! Hadde ikke hatt noe i mot å dra tilbake dit en gang, og da skulle jeg gjerne fått med meg Hidden Vlei også. Du har tatt veldig mange flotte bilder! Jeg har da noen derfra jeg også, men jeg ble faktisk så oppslukt av det jeg så rundt meg at jeg noen ganger glemte å ta bilder 😀

    • Kjersti sier:

      Tusen takk! 🙂 Det er lett å glemme å ta bilder når man kommer til slike fine steder, ja. Jeg ser på andres bilder og irriterer meg litt over at alle bildemulighetene jeg ikke så. Men men, da har man jo enda en god grunn til å reise tilbake 🙂

  3. Cavaforlunch sier:

    Guri for noen fantastiske bilder! Og for et fantastisk landskap! Nå fikk jeg plutselig et veldig stort behov for å oppdage Namibia i nærmeste fremtid 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *