Stallbesøk i Turkmenistan

Den spesielle hesterasen Akhal-Teke er Turkmenistans store stolthet. Hestebilder og hestestatuer er overalt, og hesten er til og med på landets riksvåpen. Galoppridning er landets viktigste sportsgren, og diktator Berdymukhamedov har gitt seg selv tittelen «landets hesteoppdretter».

Hesten er nærmest et hellig dyr i Turkmenistan, og de skal gravlegges slik som mennesker. «Det heter at når man står opp om morgenen ser man først til foreldrene sine, så hestene, og så resten av familien» forklarte guiden vår, for å understreke hvor viktig hester er for turkmenere. Selv hadde han ikke peiling på hester, men det var tydelig at han anså hester for å være nærmest hellige likevel. Han skar grimaser da han kom inn på at det er vanlig å spise hestekjøtt andre steder i verden.

Hest har vært en stor del av livet mitt, og jeg hadde egne hester i 10 år. Det var derfor en glede for meg å oppdage at hester har en så viktig rolle i kulturen i Turkmenistan.

På planen for gruppeturen vår stod det at vi skulle besøke et stutteri hvor de driver oppdrett av Akhal-Teke-hester, og at de som hadde lyst ville få mulighet til å ri. Nest etter gasskrateret i Darvaza var dette det jeg hadde gledet meg mest til på hele turen. Selvfølgelig hadde jeg lyst til å ri på Akhal-Teke i Turkmenistan!

Da vi kom frem til stallen ble vi møtt av en mann i tradisjonell klesdrakt, og fikk litt enkel servering under et tak. Rundt oss hang kalendere med bilder av diktatoren til hest. Hestemannen begynte å fortelle om Akhal-Teke. Han smurte tykt på da han skrøt av hvor mange millioner de kostet, og at det var verdens eldste og reneste hesterase.

Etter foredraget var det endelig tid for å se en liten oppvisning. Jeg forventet en demonstrasjon av hvor flotte hester de hadde i form av dressurridning. I stedet dro de frem en vilter unghingst som ikke var innridd. Han var velstelt og pen, med skinnende blank pels, men noe var feil. Han virket nervøs, og stallgutten gjorde ingenting for å roe ham ned.

Stallgutten ertet opp hesten for å få den til å vise seg fra sin viltre side. Plutselig kom de med en hest til, og hestene ble enda mer urolige av å bli jaget rundt sammen.

Hest etter hest ble hentet for å vises frem. Stallguttene gjorde hva de kunne for å få hestene til å steile, og de syntes ikke det gjorde noen ting at hestene sparket etter hverandre. Jeg likte dårligere og dårligere hva jeg så.

Folkene i stallen så ut til å tro at de kunne imponere oss med hvor ville hester de hadde. For meg var det alt annet enn imponerende. Da jeg hadde araberhest – som i likhet med Akhal-Teke er kjent for å være en fyrig rase – dreide det seg alltid om å sørge for at hesten ikke ble mer vilter enn nødvendig. Ble lært at jeg skulle opptre rolig og gjøre hesten trygg på ulike ting og situasjoner den ble stresset for. Her drev de med det stikk motsatte, og for meg fremstod det bare dumt og uansvarlig.

Det var også påfallende hvor mange av hestene som rullet seg med en gang de kom ut på sanden. Det fikk meg til å mistenke at hestene kanskje hadde stått på hardt underlag inne i stallen uten mulighet til å rulle seg på en stund.

Det hyggeligste under besøket var da de hentet et føll som vi fikk hilse på.

Etter oppvisningen ble vi spurt om vi hadde lyst til å ri. Det ville i såfall koste noen kroner. Absolutt ingen av oss hadde lyst – ikke engang jeg. På det tidspunktet hadde jeg blitt skeptisk til hele greia. Jeg følte både at det ville vært risikabelt å sette seg opp på en hest som knapt nok var tam, og uetisk å gi penger til et slikt sted. Skuffelsen var stor.

Før vi skulle dra fikk vi lov til å se oss om på stallområdet. Den første stallbygningen jeg gikk inn i så nedslitt og litt trist ut, men var ikke det verste jeg hadde sett.

Utenfor stallen stod det dårligere til. Fordelt på to små innhegninger stod noen titalls hester. De fleste av dem var magre, møkkete og ustelte. De kunne trengt større plass, mer mat, noen runder med striglebørsten og veterinærhjelp.

Det føltes som å være vitne til en dyretragedie. Hvis dette hadde vært  i Norge, er det ingen tvil om at jeg ville kontaktet Mattilsynet. Dessverre var dette i et land hvor menneskerettigheter ikke står særlig sterkt, og da er det nok for mye å forvente at dyrs rettigheter blir lagt vekt på.

Under oppholdet så vi Akhal-Teke-hester på galoppbanen, på sirkus og i denne stallen. Jeg velger å tro at denne stallen ikke var representativ for hvordan hester flest behandles i Turkmenistan, og at det står mye bedre til i andre staller. Det var likevel fryktelig trist å se at disse hestene ikke hadde det helt bra, og jeg er skuffet over at vi ble tatt med akkurat dit.

Planen min om å ri Akhal-Teke i Turkmenistan ble ikke noe av.

Hva slags trist dyrehold har du sett i utlandet?

9 kommentarer

  1. Huff, så trist at de behandler hestene på den måten! Hadde ventet noe annet, i grunnen, siden jeg jo har hørt før at hestene er så viktige for folk i Turkmenistan.

  2. Åh nei, så tragisk! Hestene så virkelig ikke ut som de hadde det bra! Som Marianne skriver over, så ville jeg også antatt at de passet godt på hestene sine siden disse majestetiske dyrene er så viktig for landet. Skjønner godt at du ikke ville ri for å støtte opp om noe slikt forferdelig…

    Håper virkelig dette stedet var unntaket, og at hestene ikke har det like dårlig i andre slike staller rundt i landet!

    • Kjersti sier:

      Det ga ikke helt mening at de skrøt så mye av hestene og var så stolte av dem, uten å samtidig ta godt vare på dem. Det var jo fine hester, men det var trist å se dem slik.

  3. Marthe sier:

    Uff.. dette var vondt å sjå og lese.. stakkars hestar. Håper virkelig denne plassen var eit unntak ja.

    • Kjersti sier:

      Det håper jeg virkelig. Fikk ikke tatt turen innom flere staller dessverre, så jeg velger å tro at det finnes mange staller som behandler hestene ordentlig 🙂

  4. Yngvild sier:

    Huff, jeg blir helt uvel av å se dyr som ikke blir behandlet bra! 🙁
    Bra du valgte å ikke ri når det er sånn de behandler hestene sine!!

  5. Gunn sier:

    Hei, kan du huske navnet på stutteriet? Jeg drar til Turkmenistan neste uke, og jeg skal også besøke en stall. Den heter etter det jeg har fått oppgitt Alaja Stud Farm. Ble nokså betenkt av å lese dine erfaringer.

    • Kjersti sier:

      Hei Gunn

      Dessverre vet jeg ikke hva dette stedet het. De gjorde ingen forsøk på å skjule hvordan det stod til med hestene der, så hvis det er samme sted vil du se det med en gang du kommer dit. Får håpe det er et annet stutteri du skal til! Det høres veldig spennende ut at du skal til Turkmenistan, så jeg vil gjerne høre om hvordan turen din blir! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *