Cruise i Karibien – noen erfaringer rikere
11. januar 2018
Forsinket fly. Det tjente jeg 5700 kr på!
27. januar 2018
Show all

St. Lucia – naturperle og luksusparadis

Uberørt jungel, flotte luksushoteller, hvite sandstrender, fosser, gjørmebad, de ikoniske grønnkledde fjellene som tårner opp fra havet, og en «drive-in-vulkan»! Dette var noe av det jeg visste at St. Lucia hadde å by på, men som ikke ville være mulig å rekke over på bare en dag.

St. Lucia fanget interessen min da jeg så øya på et TV-program for åtte år siden, og siden da har det lille karibiske landet stått på reiseønskelisten. Senest var det til vurdering da vi skulle gifte oss for tre år siden. Da valgte vi Seychellene i stedet.

I likhet med Seychellene er St. Lucia et yndet mål for bryllupsreise, og det er lett å forstå hvorfor. Det er vakkert, fredelig og idyllisk, samtidig som det er mye å finne på. Det er et godt utvalg av råflotte hoteller, og prisnivået er såpass høyt at det skremmer bort de fleste budsjettbevisste backpackere.

Som cruiseturister hadde Bjørn og jeg bare en dag på øya. Det føltes fint og frustrerende på en gang. Endelig var jeg på St. Lucia, men jeg skulle så gjerne hatt bedre tid.

Det var 4. desember og St. Lucia var et av våre første stopp på cruiset. Luciadagen kom tidlig i år, lo jeg for meg selv.

St. Lucia har bare 178 000 innbyggere, og er dermed blant de 20 landene i verden med lavest befolkningstall.

20 000 av dem bor i hovedstaden Castries. Monsterskipet vårt var dobbelt så høyt som de høyeste bygningene i byen.

Et lite stykke unna cruisehavna møtte vi en hyggelig sjåfør som ønsket å kjøre oss rundt på øya i noen timer for rundt 500 kroner. Det var mye billigere enn utfluktene og transporttjenestene som vi kunne kjøpt via skipet, og virket som et helt greit tilbud. Vi takket likevel høflig nei, siden vi hadde mest lyst til å gå litt rundt på egenhånd til å begynne med.

Etter hvert hoppet vi på en minibuss som tok oss 20 minutter nordover på øya for bare et par dollar.

Nord på øya ligger nasjonalparken Pigeon Island, og dit var vi på vei. I stedet for å ta buss hele veien, bestemte vi oss for å hoppe av litt før og gå det siste stykket langs stranden.

Alle strendene på St. Lucia er åpne for allmennheten. Det gikk derfor an å gå rett gjennom strandområdet til en femstjerners all-inclusive resort. Det er jo litt gøy å se hvordan det ser ut på slike steder uten å måtte betale for å bo der!

Av hensyn til gjestene kunne jeg ikke ta bilder av alt mulig, men det så virkelig fint ut der. Tror aldri jeg har sett et strandhotell med så godt utvalg av koselige sittegrupper og cabanaer før.

Noen av hotellrommene var bungalower på stylter i vannet. Det var også de dyreste rommene, fant jeg senere ut.

Lurer du på hvor mange formuer det koster å bo slik på St. Lucia? Sjekk prisen her!

Pigeon Island var tidligere en øy – som navnet sier – men i 1972 fylte de på med masser slik at Pigeon Island nå henger sammen med resten av St. Lucia. I 1979 ble Pigeon Island gjort til nasjonalpark.

På 1700-tallet ble det bygget et fort på Pigeon Island, med tilhørende brakker, messehall og diverse andre bygninger som i dag står igjen som ruiner. Det er ganske gammelt til å være europeiske bygninger i Nord-Amerika.

Billetten til nasjonalparken kostet 7 dollar. Ved siden av inngangen hang en plakat som jeg begynte å lese på fordi det var bilde av delfiner på den. Den informerte om at myndighetene på St. Lucia ønsker å tillate etablering av et delfinarium på Pigeon Island. Det har møtt stor motstand blant befolkningen på St. Lucia, som ikke synes at dyremishandling og ødeleggelse av Pigeon Island er noen god idé.

Damen i billettluken huffet seg over at statsministeren kunne ønske noe slikt. Dette var det siste St. Lucia kunne trenge, mente hun.

Det var lett å si meg enig i det. Karibien trenger virkelig ikke flere delfinarier.

Det så ut til at ruinene hadde vært brukt til et bryllup for ikke så lenge siden.

Da vi hadde gått litt rundt for å orientere oss på stedet, rullet det inn en turistbuss. Siden noen av turistene gikk med nøkkelkort rundt halsen, kunne vi se at de var fra skipet vårt. Det var litt morsomt at vi rakk frem før de som hadde betalt overpris for å dra på organisert utflukt, syntes vi.

Etter en liten rusletur opp gjennom skogen, kom vi til selve fortet – Fort Rodney.

Her stod det igjen noen kanoner som britene en gang i tiden brukte mot franske skip fra Martinique.

Fortet var veldig lite, og vi fikk ha det omtrent for oss selv. Kanskje ble det for bratt og for mange trappetrinn opp dit for den gjennomsnittlige cruiseturisten.

Utsikten var heller ikke så verst!

På veien tilbake møtte vi noen hester. De var ikke inngjerdet eller noen ting. De bare stod der og så likegyldige ut, og ofret meg knapt et blikk da jeg gikk helt bort til dem.

Et lite stykke unna møtte vi en hest som stod bundet fast. De som hadde plassert den der kunne tydeligvis ikke lese. Hesten så veldig tynn ut, så det kan jo hende at den kunne det.

Man lærer alltid noe av å besøke nye steder. Denne dagen lærte jeg at det finnes pyramider i Karibien.

Det er i alle fall én. Eller i det minste et fransk kultursenter med pyramideform.

 

Til neste gang…

Den såkalte drive-in-vulkanen i Sulphur Springs Park kan høres mer dramatisk ut enn det er, men jeg skulle likevel likt å ta turen dit.

Flytende lava får man ikke se, men derimot boblende gjørme som oser av svovel. Etter at en guide en gang på 90-tallet ramlet uti og fikk forbrenninger på halve kroppen, er det satt opp sperringer for å unngå at det skjer igjen. I nærheten er det et sted hvor man kan bade i gjørme som ikke er kokende.

Soufrière skal være en sjarmerende by. Der finnes det til og med et sjokoladehotell! Det høres nesten for perfekt ut til å være sant.

De ikoniske Piton-fjellene, som nærmest er selve symbolet på St. Lucia, fikk vi dessverre bare sett på lang avstand da vi seilte forbi. Jeg skulle gjerne reist sørover på øya og fått bedre utsikt mot de to toppene. Det hadde fint gått an å rekke på en dagstur, men vi valgte heller å dra nordover denne gangen.

Det ville vært en drøm å bo på selveste Jade Mountain Resort – St. Lucias fineste (og dyreste) hotell. Tenk å ha et privat evighetsbasseng og terrasse med utsikt rett mot Piton-fjellene.

Det er langt utenfor mitt vanlige reisebudsjett, men det er jo gratis å drømme.

Foto: Jade Mountain

 

Praktisk informasjon

  • Nordmenn trenger ikke visum til St. Lucia for opphold på inntil 90 dager.
  • Den billigste måten å reise til St. Lucia på, er å fly til naboøya Martinique. Er du heldig kommer du deg dit for rundt 5000 kr (tur/retur fra Oslo) med for eksempel Air France eller Norwegian.
  • Fra Martinique går det hurtigbåt. Billetten koster i underkant av 100 dollar tur/retur.
  • Engelsk er offisielt språk på St. Lucia. De aller fleste innbyggerne snakker i tillegg kreolsk.
  • Offisiell myntenhet er østkaribisk dollar. Som regel går det greit å betale med amerikanske dollar, men da får du en dårlig kurs.
  • Det er ikke malaria på St. Lucia, men det finnes denguefeber. Det er derfor en fordel å unngå myggstikk.
  • For å leie bil må du i tillegg til førerkort ha tillatelse fra de lokale myndighetene. Det kan kjøpes på flyplassen eller hos leiebilselskapet, og koster rundt 20 dollar. De fleste leiebilselskaper krever i tillegg at du må ha hatt førerkort i minst 3 år og være over 25 år gammel.
  • Det er venstrekjøring på St. Lucia.

 

 

Fun facts

  • St. Lucia har flest nobelprisvinnere per innbygger av alle land i verden. De har to. Til sammenligning ligger Norge på 6. plass med 13 prisvinnere.
  • Hele 77 % av landarealet er skog!
  • Nasjonaldagen på St. Lucia feires naturligvis 13. desember. Om feiringen foregår med lussekatter og luciatog er jeg ikke like sikker på.

 

Har du lyst til å reise til St. Lucia, eller har du vært der?

 

6 Comments

  1. Vakker øy. Takk for informativ artikkel.

  2. Skjønner godt at dette er en øy du kunne tenke deg å utforske enda dypere. Den utsikten fra Jade Mountain var nok for å friste meg hvertfall! Hørtes ganske spesielt ut med en drive-in vulkan, haha.

    • Kjersti sier:

      Den utsikten ser fantastisk ut! Skulle så veldig gjerne ha bodd der, men det får bli en annen gang… Kanskje 😀

      Da jeg først hørte om drive-in-vulkan så jeg for meg en bil kjørende gjennom flytende lava, men så dramatisk er det heldigvis ikke. Haha.

  3. Hadde ikke hatt noe i mot å tilbringe litt tid på Jade Mountain og nyte den utsikten! Vil gjerne til St. Lucia, har bare hørt positiv omtale av landet. Må ha litt mer enn en dag til rådighet, da, helst 🙂

  4. Om en måneds tid skal jeg hit, så dette gav jo veldig reiselyst akkurat nå 😀 Tenkte å prøve drive-in-vulkanen, men har ikke bestemt meg helt ennå. Håper jo at jeg rekker mer enn vulkanen også, da skal jeg iallfall vurdere å dra til Pigeon «Island», så jo veldig fint ut der 🙂

Legg igjen en kommentar til Renates Reiser Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *