Reiseåret 2020

Året som ikke ble helt som det skulle. 

Da 2020 begynte, ante jeg lite om hvor begrenset reisemulighetene ville bli. Reiseplaner og reisedrømmer måtte settes på vent på ubestemt tid. Jeg vurderte å oppsummere reiseåret her allerede i mars, men jeg ventet til nå siden tradisjoner ikke bør tulles med. Heldigvis rakk jeg å reise en del til utlandet før pandemien slo til for alvor, og i sommer fikk jeg sett store deler av Norge. Når jeg tenker tilbake på 2020 har jeg derfor overraskende mange gode reiseminner.

Wien, Bratislava og Budapest

Da jeg hadde bursdag i januar, tok Bjørn og jeg en liten rundreise i midten av Europa.

Vi startet med å fly til Wien, hvor jeg vil trekke frem Schönbrunn-palasset som et høydepunkt. Etter et par dager tok vi tog videre til Bratislava. Der var det ikke mange andre turister å se i kaldeste januar, men jeg forstår ikke helt hvorfor, for byen var koselig. Etterpå ble turen avsluttet med et par dager i Budapest. Der var det mer folksomt enn i Bratislava, men like kaldt. Da var det godt å finne varmen i Gellertbadet, hvor jeg lett kunne vært hele dagen.

Seychellene

I slutten av januar hadde Bjørn og jeg vært sammen i 10 år. Det var meningen at vi skulle feire det med å reise til Jordan – som var det aller første stedet vi reiste sammen. Vi ombestemte oss og spanderte heller på oss en tur til Seychellene i februar – hvor vi giftet oss og var på bryllupsreise 5 år tidligere.

Forrige gang delte vi opp tiden mellom øyene La Digue og Praslin, men denne gangen var vi smarte nok til å bruke all tiden på La Digue. Øya er så nært paradis det er mulig å komme. Hvite strender omringet av granittsteiner og grønt, aldabraskilpadder som lever fritt, og fullstendig fravær av store resorter og overfylte strender.

Gjensynet med La Digue var etterlengtet, og det var fantastisk å komme tilbake dit. På den negative siden kan det nevnes at det lå store cruiseskip utenfor øya og sendte folk i land daglig, og antall biler på øya så ut til å ha mangedoblet seg siden sist. Det trakk ned inntrykket av den stille og rolige øya vi husket, men det er nok dessverre den veien det går med de fleste paradiser etter hvert.

Nord-Norge og Nord-Sverige

I slutten av februar til begynnelsen av mars fikk vi besøk av en venninne fra USA, som vi ble kjent med på gruppetur i Nord-Korea i 2014. Det var hennes første tur til Norge, så etter noen dager i Oslo-området tok vi henne med til Nord-Norge for å se Lofoten og nordlyset. Vi var også en tur innom Polar Park.

Siden hun hadde et stort ønske om å se ishotellet i Kiruna, kjørte vi hele omveien dit for hennes skyld. Bjørn og jeg hadde ingen forventninger til ishotellet, men da vi kom frem ble vi positivt overrasket. Det var definitivt verdt turen.

Lite visste jeg da om at svippturen til Sverige 4. – 5. mars skulle bli min siste utenlandstur på mange måneder.

Svalbard

I begynnelsen av april reiste jeg til Svalbard, og endte faktisk opp med å være der i seks uker. Jeg var blitt permittert fra jobben min, og tenkte at jeg måtte benytte meg av muligheten til å være ekstra lenge på Svalbard i stedet for en kort tur slik jeg hadde planlagt.

Det var en veldig spesiell tid å være der oppe på. Det var ingen turister, ingen smittetilfeller, og helt fantastiske vær- og føreforhold. Det ble mange turer på snøskuter, og jeg endte faktisk opp med å kjøpe min egen snøskuter for å ha stående der oppe. Dette var fjerde året på rad jeg reiste opp dit på denne tiden av året, og jeg føler meg ganske trygg på at det ikke blir den siste.

Blant annet fikk jeg kjørt skuterturer til Barentsburg, Pyramiden (både dagstur og med overnatting), tre turer til Østkysten, og diverse andre steder.

Norgesferie med bil

Bjørn og jeg var på flere fine bilturer rundt i Norge i sommer. Vi kjørte så langt sør som til Kristiansand og så langt nord som til Brønnøysund. Det ble mange timer i bilen, mye flott utsikt, mange fine stoppesteder og mange bra opplevelser.

Jeg mistet tellingen på antall stavkirker vi stoppet og så på, og vi var innom tre UNESCO verdensarvsteder. Vi lot det dessuten gå sport i å oppsøke smale attraksjoner som Norges nest største ruggestein og verdens største sopelime. En gang fant vi helt tilfeldig en minnestein til ære for Norges aller første brøytestikke.Tenk det!

Det virkelig store høydepunktet var å se lundefuglene på Runde i Møre og Romsdal. Jeg vil gå så langt som å si at det er den beste naturopplevelsen jeg har hatt i Norge. Det å stå der på toppen av fuglefjellet sent på kvelden og se hele himmelen fylles opp av lundefugler som etter hvert gikk inn for landing rett foran oss, var rett og slett magisk.

Det ble også en hel del kajakkpadling i sommer og utover høsten. Det flotteste var å padle ved Torghatten i Brønnøysund i perfekt nordnorsk sommervær.

I løpet av året var Bjørn og jeg innom 10 av Norges 11 fylker. Rogaland var det eneste fylket vi ikke var innom.

Siden mars har jeg vært permittert fra jobben min på Gardermoen. Det har vært ganske trist, for jeg er veldig glad i jobben min. Vanligvis veksler hverdagen min mellom perioder med reising og jobbing, så det har vært litt frustrerende å ikke kunne gjøre noen av delene. Jeg synes likevel at jeg har vært flink til å gjøre det beste ut av situasjonen min.

I høst begynte jeg å studere, på et samlingsbasert årsstudium på Nord universitet i Steinkjer. Jeg har derfor vært der et par ganger i høst, i to uker av gangen. I tillegg har jeg tatt teoridelen av fagbrev i reiselivsfaget – både kurs og eksamen. Det er til sammen langt over full studiebelastning, men det har bare vært godt å ha mye å gjøre.

I september reiste jeg faktisk en liten tur utenlands, uten at jeg følte behov for å annonsere det noe sted. Jeg dro til Danmark for å gå på kurs i en uke, og anså det som nødvendig nok til å reise. Vi var totalt fem personer der den uken, vi ble alle coronatestet dagen da vi ankom, og jeg satt i karantene da jeg kom hjem. Til tross for det opplever jeg at det er ikke er sosialt akseptabelt å ha vært utenlands etter mars, så jeg har snakket minst mulig om det for å slippe å måtte forklare. Det er sannelig litt merkelige tider vi lever i.

Jeg kan ikke klage over at jeg fikk reist for lite i 2020, selv om det ble færre utenlandsreiser enn jeg hadde sett for meg.

2020

Land: 7+

Norge, Østerrike, Slovakia, Ungarn, Seychellene (+ mellomlanding i De forente arabiske emirater), Sverige og Danmark

Nye land: 2

Slovakia og Ungarn

Flyreiser: 16
Flydistanse: 27 692 km
Flytid: 41 timer og 46 minutter
Flyplasser: 10
Flyselskaper: 3
Nye flyselskaper: Ingen
Mest brukte flyselskap (målt i distanse): Emirates

2021

Det er ikke lett å planlegge reiser for dette året, men å legge reiseplaner flere måneder frem i tid pleier jeg uansett ikke å gjøre. Forhåpentligvis blir det greit å reise utenlands igjen snart, men hvor og hva som blir mulig er vanskelig å gjette nå. I mellomtiden er jeg fornøyd med å være her hjemme. Jeg håper å få reist til Svalbard og brukt skuteren min i løpet av vinteren/våren, og i sommer vil jeg gjerne på bilferie i Norge for å finne de beste stedene å padle kajakk. Jeg håper og tror at det blir et bra år!

Hva gjorde du i 2020?

Relaterte artikler

Reiseåret 2018 Reiseåret 2017 Reiseåret 2016