Mer safari i Etosha

Dette er fortsettelsen av safari i magiske Etosha.

Etter en natt på Okaukuejo, dro vi videre mot neste camp. Vi stoppet ved alle vannhullene underveis, og da tok det oss hele dagen å kjøre de 56 kilometerne til Halali Camp.

Det er ikke så lett å huske hvilket vannhull hvert bilde ble tatt ved, men jeg tror vannhullet på bildene over er Gemsbokvlakte. Dyrene er i alle fall oryx og springbukk.

Store deler av veien kjørte vi langs kanten av saltsletten, Etosha Pan.

Det er tørt og støvete i Etosha. Elefantene vet å utnytte det, og kaster støv over seg for å bruke det som solbeskyttelse. Avhengig av hvilken solbeskyttelse elefanten har valgt, kan man se både hvite og grønne elefanter! De hvite elefantene blir ofte kalt «hvite spøkelser».

Forresten betyr Etosha «stort hvitt sted».

Etter å ha kjørt i noen timer, stoppet vi ved vannhullet Aus. Selv om det ikke var et eneste dyr der, så var det et fint sted for en pause. Jeg hentet frem mat fra baksetet og begynte å spise frokost, mens jeg holdt et øye med trærne på den andre siden av vannet. Kanskje et dyr ville komme snart?

Det stod en annen bil ved siden av oss. Helt uten forvarsel kom en stor elefant brasende ut mellom trærne, rett ved den andre bilen! Paret som satt der kikket seg forskrekket rundt. Bak elefanten fulgte resten av flokken, med kurs rett mot vannet.

Det er overraskelser som dette som gjør det verdt å stoppe og vente ved et tomt vannhull.

Da elefantene hadde plasket, bråket og skitnet til vannet i noen minutter, kom neste elefantflokk fra en helt annen kant. Da de møttes var det tydelig at de ikke var gode venner, for de holdt trygg avstand fra hverandre. Noen minutter senere kom flokk nummer tre, og til slutt var det rundt 50 elefanter ved vannhullet. Det var litt av et syn.

Et par ganger i løpet av turen observerte vi at elefanter samlet seg på denne måten. Hvordan vet de at rivalene er ved vannhullet, og hvorfor velger de å dra dit samtidig? Jeg skulle gjerne visst hva elefantene tenker.

Etter hvert kom det flere biler til vannhullet, og siden vi var blant de første hadde vi best utsikt. Da jeg så folk trykke seg sammen mot vinduet i en buss, for å få tatt best mulig bilder i løpet av de fem minuttene bussen stod ved vannhullet, var jeg godt fornøyd med at vi hadde egen bil.

Dette er zebraer, i tilfelle du lurte på det.

Etosha har fire av de fem store: løve, elefant, leopard og neshorn. Bøffelen ble utryddet på 50-tallet. Et av mine store mål for turen var å få se en leopard, og vi brukte derfor mye tid på å kjøre omveier og speide etter leopard i alle trærne vi kjørte forbi. Hjertet mitt begynte å slå ekstra fort da jeg fikk øye på en fot som hang ned fra en gren. Dessverre var det ingen leopard – men det var en varan, som heller ikke er så lett å finne i Etosha. Den lå i ro og gjorde ingenting spennende, men det var fint å ha fått sett den.

Fremme i Halali Camp fant vi et vannhull som var ganske annerledes enn det i Okaukuejo. I Okaukuejo kunne vi se vannhullet så snart vi stakk hodet ut av soveromsdøren, mens i Halali var det flere hundre meter å gå, og opp noen trapper. For de som bodde i telt var det mye kortere vei. Rommet vårt var dessuten fullt av mygg, så til å begynne med var jeg ikke spesielt imponert over Halali.

Skuffelsen min forsvant raskt. Vannhullet i Halali viste seg å være godt besøkt, og det var så mye spennende å følge med på at jeg gjerne kunne sittet der i mange dager i strekk.

Den første kvelden i Halali fant to sorte neshorn veien til vannhullet. Det ene av dem virket nysgjerrig og vennlig ovenfor det andre neshornet. Det andre neshornet derimot, oppførte seg fullstendig merkelig. Det forsøkte å skremme det første neshornet unna med truende adferd, og ulte noen rare lyder som jeg ikke visste at neshorn kunne lage. Slik holdt de på i et par timer, og til slutt konkluderte vi med at lydene sikkert skremte andre dyr fra å komme til vannhullet. Vi ga derfor opp etter hvert og tok kvelden.

Det sinte neshornet manglet forresten ører. Jeg vet ikke hvorfor.

Neste dag kjørte vi rundt i Etosha for å utforske veier vi ikke hadde kjørt ennå.

Dette er en impala, men ikke en helt vanlig en. Black faced impala er utrydningstruet og finnes kun i Namibia og Angola.

Hartebeest er ikke sjeldne, men i Etosha så vi ikke mange av dem. Her er en hartebeest og en zebra.

Vi så ikke så mange dyr da vi kjørte rundt, men tilbake i Halali fant vi en stor flokk med kudu og black faced impala rundt vannhullet.

Kudu er fantastisk flotte dyr. Se så rare horn!

Etterpå kom en flokk elefanter.

Ikke bare er det grå, hvite og grønne elefanter i Etosha, men flekkete også!

Da det begynte å nærme seg solnedgang, kom et sort neshorn og en løvinne. Jeg fikk dermed på nytt igjen sett tre av de fem store samtidig, og denne gangen klarte jeg å fange dem på et bilde sammen. Jeg gråt litt av glede.

Løvinnen så ut til å vente på noe, og etter å ha ventet en stund gjemte hun seg i en busk. Ser du henne på bildet under?

Elefantene hadde visst et annet sted å være da solen begynte å gå ned, så de trasket i vei så støvskyen stod.

Da elefantene hadde gått, kom løvinne nummer to.

Like etter henne kom hannløven.

Neshornet så ut til å kjede seg, og bestemte seg for å gi publikum en demonstrasjon av hvem som var vannhullets konge.

Løvene flyktet så snart neshornet nærmet seg. Neshorn er tydeligvis ikke til å tulle med – selv ikke for tre voksne løver.

Neshornet jaget løvene flere ganger, uten å anstrenge seg. Det virket som om neshornet moret seg.

Neshornet gikk etter hvert lei av å jage løvene. Etter at løvene hadde paret seg, landet en flokk med fugler ved vannet.

Fuglene kvitret og sang, mens løvene satt helt i ro og drakk vann. Det var en spesiell stemning. Da hannløven løftet hodet ble alle fuglene helt stille.

Kvelden ble avsluttet da løvene forsvant inn i skogen for å pare seg videre. Vi hørte bare lydene fra dem. Neshornet trasket fornøyd rundt vannhullet, som det endelig hadde for seg selv.

Dagen etterpå sjekket vi ut av Halali. Det var ikke flere overnattingsplasser ledig, verken på Halali eller noen av de andre campene, og vi måtte være ute av Etosha innen solnedgang. Vi befant oss midt mellom to av utgangene, og det ble dermed en lang dag med kjøring mot en annen inngang enn der vi hadde kommet inn.

Ved vannhullet Klein Namutoni fikk vi igjen oppleve at flere elefantflokker samlet seg ved et vannhull samtidig.

Giraffene og kuduene stod forskrekket og så på. Jeg ville heller ikke likt at en flokk elefanter bæsjet og badet i drikkevannet mitt, så jeg forstår dem godt.

Vi dro innom Namutoni Camp, og sjekket loggboken for observasjoner av leopard. Noen hadde observert leopard på en liten vei rett ved Klein Namutoni, tidligere samme dag! Vi skulle derfor kjøre den veien etter å ha sett på elefantene.

Da vi kjørte inn på veien, bestemte elefantene seg for at de skulle samme vei. Først tenkte vi at det nok skulle gå bra, men vi ombestemte oss raskt da en av elefantene blafret med ørene og tok noen skritt mot oss. Vi stanset bilen, fikk snudd og fant på noe annet.

En stund senere kom vi tilbake til denne veien hvor vi håpet å se leopard. Vi kjørte så sakte vi kunne, studerte hvert tre og undersøkte så nøye som det var mulig å gjøre uten å gå ut av bilen.

Jeg klarte faktisk å finne kattespor i sanden rett ved bilen, og det sier litt om hvor nøye vi lette. Om det kom fra løve eller leopard er jeg ikke sikker på, men det må ha vært en av delene. Vi så ingen leopard i Etosha, men leopardene vi så senere på turen kan du lese om her: Hvordan finne leopard.

Reisetips til Etosha

  • Overnatting bør bookes på forhånd. Du kan være heldig og finne restplasser, men prisen vil uansett være den samme, så det er ikke verdt å ta sjansen. Book så lang tid i forveien som du kan.
  • Det er fem camper inne i Etosha, og en rekke overnattingssteder utenfor. Bo i en av campene inne i nasjonalparken – ellers går du glipp av muligheten til å se dyr samle seg rundt vannhullet om natten. Prøv gjerne flere av campene, da de alle har sitt eget særpreg.
  • Etosha er som to ulike parker i den våte og tørre sesongen. Den tørre sesongen er høysesong, for da flokker dyrene til vannhullene. Den våte sesongen har jeg ikke opplevd, men ut fra hva jeg har hørt så skal det være flott der da også.
  • Kjør egen bil hvis du kan. Det er stort sett gode grusveier og lett å finne frem. Firehjulstrekk er ikke nødvendig, i alle fall ikke i den tørre sesongen, men det er en fordel at bilen ikke er så lav at den slår borti bakken når veien er ujevn.
  • Wifi finnes ikke i Etosha, men mobildekningen er god i campene. Hvis du trenger internettilgang kan du kjøpe namibisk SIM-kort før du kommer til Etosha. Det gjorde jeg, og det fungerte utmerket.
  • Du kommer deg enklest til Etosha ved å fly til Windhoek og leie bil. Det tar ca 6 timer å kjøre fra Windhoek til Etosha.
  • Det er fare for malaria i Etosha, og den sikreste beskyttelsen mot malaria er som kjent å unngå myggstikk. Det kan også bli litt kjølig på kveldstid, så da har du to gode grunner til å pakke deg godt inn i klær når du sitter ved vannhullet om kvelden. Husk å dekke til utsatte kroppsdeler som ankler, håndledd, korsrygg og nakke.
  • Maten som er tilgjengelig i Etosha, begrenser seg til restauranter og kiosker i campene. Vi kjøpte dagligvarer i Outjo, som var den siste byen før vi kom til Etosha. Slik ble vi selvforsynte under oppholdet.
  • Portene ut av campene åpner ved soloppgang. Vær klar til å kjøre ut når porten åpner. Tidlig om morgenen er en av de beste tidene å se dyr på.
  • Kjør sakte. Da blir det lettere å finne det du leter etter.
  • Ting det kan være lurt å ha med i bilen: mat og drikke, dopapir, kamera med ekstra batteri og minnekort, kart over Etosha og/eller GPS.
  • Etosha er et fantastisk sted for safari, enten det er din første eller hundrede safari. Etosha mangler bøffel, krokodille og flodhest, men ellers finnes de fleste dyrene som er vanlig å se på safari.

Jeg avslutter med et bilde av denne fargerike fuglen – en lilac-breasted roller. Det tok meg mange forsøk før jeg fikk tatt et slikt bilde av den.

Det var trist å ta farvel med Etosha, men jeg håper jeg får reist tilbake dit igjen.

Står Etosha på din ønskeliste?

4 kommentarer

  1. Her var det jammen utrolig mange flotte bilder! Så mange fine opplevelser du har hatt i Etosha! Jeg får lyst til å sette meg på første fly til Namibia, selv om jeg jo har vært der før, haha 🙂

    Spøkelseselefanter gikk jeg glipp av, da. Så riktignok elefanter som dusjet seg i støv, men det var ved solnedgang, ved et av vannhullene. Moro at de bruker «solkrem».

  2. WOW, altså! Skjønner godt hvorfor dette stedet tronet på listen din over beste safari-steder. Jeg blir nesten målløs av alle de flotte bildene. Så mange vakre dyr! Kult med spøkelseselefantene, og med neshornet som jaget løvene fra vannhullet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *