Jurassic Land – nesten Jurassic World

I disse dager setter «Jurassic World» kinorekorder verden rundt. Men visste du at det finnes dinosaurparker i virkeligheten? Riktignok har de ikke levende dinosaurer, men det finnes flere steder hvor du kan se dinosaurer på nært hold som ser ganske så ekte ut.

Et slikt sted er Jurassic Land i Istanbul. De reklamerer med å være «Europas største dinosaurpark» og «et av verdens 10 beste dinosaurmuseer» – noe som sikkert kan være riktig – uten at jeg vet navnet på et eneste av de ni andre. Jeg og Bjørn visste ikke helt hva vi kunne forvente, men det var liten tvil om at vi måtte dit. Vi tok trikk og metro et stykke ut av turistområdet, til vi kom til kjøpesenteret Forum Istanbul. I øverste etasje fant vi inngangen til Jurassic Land.

Det var ingen andre gjester å se der, så vi lurte nesten på om det var stengt. Det viste seg å være en stille dag der, da de fleste gjestene er skoleklasser og det tilfeldigvis ikke var noen grupper der akkurat da. De hadde ingen engelsktalende guide der, så selveste sjefen for Jurassic Land tilbød seg å vise oss rundt.

I det første rommet fikk vi se modeller av ulike dinosaurskjeletter.

I sandkassen kunne barn grave etter dinosauregg og andre spennende ting. Det så ikke ut til at noen hadde som arbeidsoppgave å grave ned igjen eggene og steinene etter at de ble funnet. Kanskje kunne det blitt mer spennende å grave hvis ikke alt var ferdig gravd opp.


Kjersti (30 år) fant et dinosauregg.

Sjefen guidet oss videre til neste rom, hvor vi fikk se en kort film i Tyrkias største 4D-kinosal (det kunne vært interessant å vite hvor den nest største er). Tegnefilmen var i 3D og handlet om at vi satt i et kjøretøy og dro rundt og møtte dinosaurer. Kinosetene bevegde seg, og det ble en humpete tur da vi ble jaget av en t-rex. Helt grei underholdning, men ikke den beste 4D-kinoen jeg har vært på – Universal Studios og Disney-parkene gjør det bedre.

Etterpå kom vi inn i et rom som skulle forestille en veterinærklinikk for dinosaurer, og da syntes jeg det hele begynte å bli litt rart. Sjefen fortalte ivrig om hvor gøy det var når barna kom inn dit og fikk lære om hvordan dinosaurene ble helsesjekket.

Det var egentlig fotoforbud der inne, men siden vi var alene på omvisning fikk vi lov til å ta så mye bilder vi ville.

Det var også et klekkeri hvor man kunne se dinosaurer på vei ut av eggene. Det var liten tvil om at Jurassic Land hadde lånt noen idéer fra «Jurassic Park»-filmene.

I neste rom var det en rekke dinosaurer som kunne bevege både hoder og vinger og lage lyd.

Så begynte det å bli spennende …

Etter å ha gått gjennom den første døren med «DANGER!» ble vi stående i et lite, mørkt rom. En ulende alarm gikk av, og jeg og Bjørn regnet med at det var en del av showet. Det viste seg at det bare var sjefen som hadde gjort et eller annet feil, og han slet en stund med å få slått alarmen av. Til slutt stilnet alarmen, og sjefen klarte å åpne neste «DANGER!»-dør med bilde av en t-rex.

Jeg var nesten litt redd, og visste ikke helt om jeg gledet eller gruet meg.

Dinosaurene viste seg å være inngjerdet, så det var relativt trygt å gå inn der. Jeg er fremdeles usikker på om det var meningen at det skulle være så mørkt der eller om sjefen slet med å få slått på lyset. Han var tydeligvis ikke vant til å gi omvisninger.

Dinosaurene bevegde litt på seg og brølte for oss. De var ganske fint laget, men ikke like skumle som jeg hadde håpet på. Dessuten manglet de fjær.

Omvisningen ble avsluttet i et stort rom med enda flere kjempedinosaurer, inkludert enda en t-rex. Disse skulle vanligvis også bevege seg og lage lyd, men de gadd ikke sette gang i hele showet når det bare var oss der.

I et hjørne fant jeg et kostyme som så ut til å være en t-rex-baby. Det lignet ganske mye på kostymene jeg har sett i forestillingen «Walking with Dinosaurs», så Jurassic Land har nok kopiert litt derfra også.

Tenk så gøy det kunne vært å eie et slikt kostyme! Man kunne tatt det på seg og vandret over jorder i nærheten av veier og forårsaket trafikkuhell, eller stått utenfor kinoer og skremt stakkarer som nettopp hadde sett «Jurassic World» slik at de fikk hjerteinfarkt.

Hvis ikke det høres gøy ut, så vet ikke jeg.

Jurassic Land er et morsomt og barnevennlig alternativ til de typiske turistattraksjonene i Istanbul. Ekstra godt passer det for de som reiser med barn eller som fremdeles er litt barn selv.

Det er lett å komme seg dit. Først tar du trikken fra Sultanahmet til Aksaray. Gå derfra over veien på høyre side i retning bort fra sentrum bort til metrostasjonen som også heter Aksaray. Så er det bare å ta første bane mot flyplassen, og gå av på stasjonen Kartaltepe Kocatepe.

For mer informasjon kan du besøke Jurassic Lands engelske nettsider.

 

 

2 kommentarer

  1. Hahaha, såååå kult! Dette er virkelig stedet for meg! Synd jeg ikke visst om stedet da jeg var i Istanbul, men det er jo da nok en grunn til å reise tilbake 😉 Digger steder som får meg til å føle meg som et barn igjen, selv om jeg også skremmende raskt nærmer meg 30… Takk for tips!

    • Kjersti sier:

      Da er det bare å reise tilbake! Istanbul er en sånn by som man kan reise til gang på gang uten å bli ferdig.

      Man blir forresten ikke så veldig mye mer voksen av å fylle 30 – heldigvis 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *