Fem ting å gjøre i Shiraz

Shiraz var et av stedene som jeg hadde gledet meg mest til å oppleve i Iran. Byen er en av de eldste i landet – utrolige 4000 år gammel – og har også vært Irans hovedstad en gang i tiden. I dag er Shiraz den sjette største byen i Iran, med ca 1,5 millioner innbyggere.

Shiraz er kjent for sine poeter, litteratur, hager og tilbakelente befolkning. Offisielt er de aller fleste innbyggerne muslimer, men de fremstod mindre konservative her enn i en del av de andre byene som vi besøkte. Det finnes også både kirker og synagoger i Shiraz.

Moskeen Nasir al-Mulk

Denne moskeen, med de vakre søylene og taket, og gulvet med persiske tepper som bader i det fargerike lyset gjennom mosaikkvinduene, var så fantastisk på bilder at jeg visste at jeg måtte dit. «Den rosa moské» kalles den.

Da moskeen åpnet kl 7.30, var vi på plass. Morgenlyset fylte allerede rommet med farger, og hviskende begeistring kunne høres fra de få andre turistene som hadde stått tidlig opp for å være der først.

Det var veldig vanskelig å ta like flotte bilder som de jeg hadde sett på forhånd – særlig når moskeen fyltes opp av turister. Mange var fotografer, og de fleste var overraskende flinke til å vise hensyn og unngå å gå i veien for hverandre. Likevel var det et par stykker som like godt satte seg ned midt i det fineste lyset og ble sittende der unødvendig lenge.

Vi var også innom en ettermiddag i forveien, for å se an stedet. Da var det ingen andre mennesker der, og lyset var et helt annet – som sett på to av bildene over.

Fotomessig ville det hjulpet mye å hatt moskeen for meg selv, og kamera med mer vidvinkel. Den største ulempen var at de hadde trukket for gardiner på utsiden, slik at mindre lys slapp inn i moskeen. Kun to av vinduene var uten gardiner denne dagen.

Jeg gikk bort til de som jobbet ved billettluken og spurte så hyggelig jeg bare kunne om det var noen mulighet for å åpne gardinene. De virket overrasket over spørsmålet, og jeg måtte vise til bilder og forklare detaljert om hvorfor mer lys ville gjøre det finere der inne. Det er vanskelig å tro at de ikke får spørsmål om dette hver eneste dag, med tanke på hvor mange fotografer som er innom, og at de selv reklamerer med bilder av lyset i all sin prakt ved billettluken.

Mannen som jeg snakket med forstod etter hvert hva jeg mente, og la frem spørsmålet for sjefen. «Nei, det er umulig» var svaret. Rare greier, for jeg hadde allerede kjent på gardinene selv, og merket meg at de kun var festet i noen enkle kroker, og kunne trekkes frem og tilbake lett som bare det.

Vi får håpe at de velger å gi fremtidige turister mer av det som de kommer dit for å se.

Inngangsbillett til Nasir al-Mulk koster rundt 40 kroner.

Hafez’ gravsted

Hafez var en persisk poet som levde 1300-tallet. Hans fulle navn var så langt som Khwāja Shams-ud-Dīn Muḥammad Ḥāfeẓ-e Shīrāzī, men alle kjenner han som Hafez. De folkekjære diktene hans finnes i omtrent hvert eneste hjem i Iran, og tas stadig i bruk som uttrykk og ordtak.

Shiraz var Hafez sin hjemby. Gravstedet hans ligger i nordenden av byen og er en av de mest populære attraksjonene i Shiraz.

Graven er laget av marmor, og en paviljong ble bygget rundt den i 1935. Det er en spesiell stemning på dette stedet etter at det har blitt mørkt. Både turister og iranere samler seg rundt den opplyste paviljongen og i hagene rundt.

Noen kommer hit for å sitte og lese diktene hans i fred og ro.

Inngangsbilletten koster rundt 50 kroner.

Vakil Bazaar

Alle byene vi besøkte i Iran hadde basarer, og alle var utformet på samme måte. Labyrinter av smale, kaotiske gater under tak, med små butikker med alt mulig rart til salgs. Tepper, stoff, klær, kjøkkenutstyr, lamper, parykker og utallige flere ting. Butikker i samme kategori var plassert nært hverandre, og det gjorde det litt enklere å finne frem, men det er fremdeles veldig fort gjort å gå seg vill i basarer som dette.

Basaren i Shiraz er ikke den største, men jeg likte den veldig godt likevel. Det var en mer trivelig stemning der enn i basarene i de andre byene, slik jeg opplevde det.

Prisene på varene varierer stort fra butikk til butikk. Det er ingen prislapper, så det lønner seg å sjekke litt rundt før man kjøper noe. Pruting spiller mindre rolle her enn på markeder i land som for eksempel Kina, men det gir resultater ofte nok til at det er verdt å prøve.

Shah-e-Cheragh

Shah-e-Cheragh er det viktigste stedet for pilegrimer i Shiraz, og mausoleet her stod høyt på listen over det jeg hadde gledet meg til å se i Shiraz. Innsiden er dekket av speil og glassbiter som lyses opp av grønt lys. Ut fra bildene minnet det meg om et skattekammer med vegger dekket av smaragder.

Ved inngangen hang en plakat som forklarte at det meste var forbudt der inne. Bilstereoer, barberhøvler, våpen, verktøy og søppelsekker måtte legges igjen på utsiden. Heldigvis hadde vi ikke med oss noe slikt.

De mest konservative kvinnene i Iran går kledd i chador, som bare viser ansiktet og dekker hele resten av kroppen. Her var chador et krav for å kunne slippe inn. Alle som ikke allerede var kledd i chador, fikk låne ved inngangen. Jeg merket raskt at chador ikke ville bli mitt nye favorittplagg. En chador har ikke armer – det er som å gå rundt innpakket i et laken. Upraktisk må man kunne kalle det.

Vi ble tatt med inn på en stor åpen plass, og møtt av en guide som på godt engelsk kunne fortelle at han var 11 år gammel. Han var mer opptatt av å snakke i telefonen enn å fortelle oss noe om stedet, så etter en liten stund overlot han oss til en mer voksen guide.

Det var midt på dagen, og solen stod høyt på himmelen og kokte meg der jeg stod innpakket i den altfor varme chadoren. Tankene mine gikk til de stakkars kvinnene som går kledd slik i 50 graders sommervarme. Nå var det heldigvis oktober. Hodet mitt klarte ikke henge med på særlig mye av det guiden fortalte. Jeg ville bare inn. Inn til det fine grønne rommet som jeg hadde kommet for å se, og bort fra solsteiken.

Etter en stund ble vi ført inn i et møterom sammen med en rekke andre turister, hvor vi ble servert litt drikke og noen kjeks. En TV-skjerm viste hvordan det så ut inne i det grønne mausoleet, og vi fikk beskjed om at de ikke lenger kunne slippe ikke-muslimske turister inn dit. Omvisningen var over. Nå fikk vi ikke se mer.

Vi gikk ut for å ta bilder av utsiden i stedet. Innenfor dørene kunne vi såvidt se noe glitrende grønt. Det var synd at vi ikke fikk gått inn.

Etter å ha tatt en del bilder fikk vi beskjed om at det var forbudt å ta bilder der uten å være i følge med guide, og hvis vaktene hadde oppdaget oss ville de tatt kameraene våre og beholdt dem i to dager. Vi pakket bort kameraene våre og gikk.

Inngangen og omvisningen i Shah-e-Cheragh er gratis, men hvis du vil inn i mausoleet må du enten være muslim eller ha et mer troverdig kostyme enn jeg hadde. På TripAdvisor har en vestlig kvinne skrevet at hun slapp inn dit uten spørsmål, mens sønnene hennes ble stoppet.

Eram Garden

Eram Garden er en de gamle persiske hagene i Iran som står samlet under ett på UNESCOs verdensarvliste. Det var derfor rimelig å forvente at dette skulle være en virkelig flott hage. Jeg ble litt skuffet da det viste seg at hagen ikke var særlig godt vedlikeholdt.


Inngangsbilletten koster rundt 50 kroner.

Shiraz er en flott by, og bør være et selvfølgelig stopp på en reise gjennom Iran. Nå vet du litt om hva som er å gjøre i Shiraz.

 

10 kommentarer

  1. Wow, Kjersti! Så flott! Tøft at du kom deg til Iran. De øverste, fargerike bildene av moskeen Nasir al-Mulk var bare helt utrolig flotte. Jeg elsker lyset! Dersom jeg kommer meg til Iran, er den moskeen en av de store grunnene til at jeg ønsker å dra innom Shiraz. Gleder meg til å lese mer om hvordan det ellers var i landet, og hvordan det var å reise rundt. 🙂

    • Kjersti sier:

      Takk! Ja, den moskeen er nesten grunn nok i seg selv til å besøke Shiraz.

      Det kommer mer fra Iran ganske snart. Det er bare noen uker igjen til turen går til Sør-Amerika nå, så jeg vil helst ha ut noen blogginnlegg om Iran før jeg får enda mer å skrive om 🙂

  2. Reiselykke sier:

    Hei Kjersti
    Dit har jeg så lyst å dra! Gleder meg til å se mer fra Iran 🙂

    /Mette

  3. Så utrolig flott!!! Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Iran, og dette innlegget bekreftet egentlig at jeg bare må dit!!! Jeg elsker bildene fra moskéen. Gleder meg til flere innlegg herfra!

  4. Så gøy at du kom deg til Iran i år!

    Det lyset og de fargene på de øverste bildene – det ser altså så utrolig vakkert ut! Shah-e-Cheragh minner meg i grunnen en del om bygninger jeg så i Usbekistan.

    • Kjersti sier:

      Jeg pleier å holde det jeg lover, så det er klart at jeg kom meg til Iran i år! 🙂

      Det minner meg også om bilder jeg har sett fra Usbekistan, så det er nok noen likhetstrekk der.

  5. Artig å se tilbake på dette nå som jeg endelig har besøkt byen. Shiraz var kanskje steder jeg hadde høyest forventninger til, og som dessverre ikke innfridde slik jeg trodde. Mest pga været, og regnstormen som preget området de tre dagene jeg var der. Bra for de lokale, kjipt for oss turister, haha.

    De fleste utendørsattraksjonene droppet jeg (minus graven til Hafez). Den rosa moskeen fikk ikke vist helt hva den var god for siden solen ikke skinte. Omvisningen ved Shah-e-Cherag er nå redusert til en rask «guidet» runde utenfor skrinet og man må låse inn alt av vesker/kameraer o.l. Heldigvis kom jeg over et annet skrin nord for elven som var åpent, fantastisk innvendig og egentlig ble et lite høydepunkt i byen pga de lokale jeg traff.

    Interessant med tilfeldigheter og hvordan møtet med reisemålet blir på grunn av slike. Men jeg føler uansett jeg må tilbake til Shiraz for å gjøre byen mer «justice» en annen gang (når sola skinner), haha.

    • Kjersti sier:

      Så synd at solen ikke skinte da du var i den rosa moskeen! Det var skikkelig uflaks. Forhåpentligvis får du tatt en ny tur dit igjen en eller annen gang 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *