Hva koster en måned i Afrika?
5. oktober 2015
10 beste safarier i Afrika
16. oktober 2015
Show all

Bilulykke i Namibia

Reising gir ikke bare positive opplevelser. På turen vår gjennom Namibia ble vi minnet på hvor raskt det kan gå galt.

Vi var på vei sørover mot Namibias mest kjente turistattraksjon, Sossusvlei. Grusveien gjennom det åpne landskapet strakk seg rett fremover i lange strekninger av gangen. Det var lite trafikk, og lett å bli fartsblind. Ofte var vi oppe i 100 km/t, og ble forbikjørt av biler med enda høyere fart.

Plutselig fikk vi øye på noe ved siden av veien, langt der fremme. Et bilvrak. Et menneske løp mot veien og veivet med armene.

Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Her hadde det tydeligvis vært en bilulykke, og vi skulle bli de første til ulykkesstedet. Jeg ble veldig redd for hva som ventet oss. Tenk om noen hadde omkommet. Hva hvis noen var hardt skadd?

Jeg vet ikke om jeg ville vært til særlig stor hjelp i en slik situasjon. Kunnskapen min om førstehjelp er bare helt grunnleggende, og jeg har aldri måtte bruke det. Og hva i alle dager kan man gjøre for noen som nettopp har mistet en av sine kjære i en bilulykke?

Vi stoppet ved den unge jenta som hadde vinket til oss. Da hun smilte skjønte vi at situasjonen var mindre alvorlig enn vi fryktet.

Den tyske familien på fire kjørte i motsatt retning av oss, da bilen skled i den løse sanden i veikanten og gikk rundt, bare et par minutter før vi kom. Eiendelene deres lå strødd utover i sanden. Den ene tenåringsdatteren var redd og satt og gråt, mens den andre så ut til å bare være lettet over at det hadde gått så bra med dem alle.

Vi hjalp dem med å samle sammen eiendelene. En liten stund senere kom enda en bil, og folkene derfra stilte også opp for å hjelpe. Man bør være forsiktig når man blir forsøkt stoppet langs veien, kanskje særlig i Afrika, men her så man raskt at det ikke var noe tull.

Flere av oss var bekymret for at den ene datteren kunne ha hjerterystelse. Hun gråt, var forvirret og gjentok spørsmål om hva som hadde hendt. Siden vi hadde ledig plass i bilen, tok vi med oss moren og den gråtende jenta og kjørte til nærmeste tettsted i retningen de hadde kommet fra.

Turen til Solitaire tok en halvtime. Tettsted kunne det knapt nok kalles, da det bare var en bensinstasjon, et overnattingssted og en kafé å finne der. Vi var hos dem til de fikk rapportert om ulykken og sjekket inn på et rom. Redningsbil ble sendt avgårde for å hente bilvraket, faren og den andre datteren.

Det er vanskelig å tro at det gikk så bra som det faktisk gjorde. Familien fortalte oss senere på epost at de hadde fortsatt ferien i Namibia. Når jeg ser bildene av bilen kjenner jeg fremdeles at jeg blir litt på gråten av å tenke på hvor nært det var å gå fryktelig galt.

På bensinstasjonen i Solitaire fortalte de at bilulykker er hverdagskost på de øde grusveiene der omkring. Dette var den åttende ulykken de måtte håndtere i løpet av en uke…

Denne gangen gikk det bra takket være bilbeltebruk og flaks. En helt utrolig flaks. Vi kjørte nok litt ekstra forsiktig resten av turen.

Husk å kjøre forsiktig og bruk bilbelte, uansett hvor i verden du er!

4 Comments

  1. Marianne sier:

    Huff! Godt det gikk bra med den tyske familien! Bilbelte og forsiktig kjøring er definitivt viktig overalt i verden.

  2. Huff, så ekkelt! Det er skummelt hvor fort det faktisk kan gå galt, ja. Bra de hadde brukt setebelte. Bilen så jo temmelig vraket ut…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *