Basilikasisternen i Istanbul

På vei til Turkmenistan stoppet jeg og Bjørn et par dager i Istanbul. Denne gangen skulle vi forsøke å få med oss noe av det som jeg ikke hadde gjort der før, siden Bjørn allerede hadde sett de fleste av Istanbuls severdigheter.

Da vi sjekket inn på hotellet forsøkte den ivrige resepsjonisten å foreslå hva vi burde gjøre i byen.

– Vi har vært her før, så vi trenger ingen forslag. Vi finner nok på noe, sa Bjørn.

– Har dere vært i Hagia Sofia? forsøkte resepsjonisten.

– Ja.

– Den blå moské?

– Ja.

Resepsjonisten ga seg ikke, og fortsatte å ramse opp attraksjoner mens han tegnet ringer rundt på kartet. Basilikasisternen, Topkapipalasset, Grand Bazaar, og etter hvert mange steder jeg aldri hadde hørt om engang. Bjørn hadde vært overalt. Det virket som resepsjonisten var bestemt på å fortsette helt til han fant et sted Bjørn ikke hadde vært. Etter å ha ramset opp 20 steder klarte han det endelig – Bjørn hadde ikke vært på mosaikkmuseet. Dit dro vi ikke denne gangen heller.

Basilikasisternen fristet mer. Jeg hadde lenge hatt lyst til å dra dit fordi det ser så spesielt ut. Bjørn fikk overbevist meg om at det var best å dra dit tidlig om morgenen, så det gjorde vi. Inngangen lå nært hotellet vårt, men var ikke særlig lett å legge merke til. Det er lite på utsiden som vitner om hvilken skatt som ligger innenfor dørene og ned trappene.


Nede i sisternen står hundrevis av søyler med lys rundt i det grunne vannet. Stemningsfull musikk forsterker inntrykket av å være på et gammelt og mystisk sted. Jeg hadde håpet det skulle være like eventyraktig som på bildene, og det kan jeg nå fortelle at det er.

Helt mystisk er det likevel ikke. Siden sisternen er en typisk turistattraksjon, så går det an å betale for å kle seg ut og bli fotografert. Her skulle jeg gjerne vist dere et bilde av meg med kostyme på, men Bjørn trodde at jeg tullet da jeg foreslo det. Dessuten var 7 euro uansett litt i dyreste laget.

I vannet bor det massevis av fisk. Folk pleier tydeligvis å kaste mynter i vannet, så disse heldige fiskene svømmer bokstavelig talt i penger.

Sisternen ble bygget på 500-tallet for å forsyne deler av byen med ferskvann. På den tiden het Istanbul fremdeles Konstantinopel og var Tyrkias hovedstad. På en eller annen merkelig måte klarte myndighetene å glemme at sisternen fantes! Ikke før i 1545 ble sisternen gjenoppdaget, da noen beboere tilfeldigvis fortalte at de alltid bare senket en bøtte ned i et hull i kjellergulvet for å få vann.

Etter det ble sisternen brukt som avfallsplass, frem til det ble ryddet opp i 1985. I 1987 åpnet dørene, og i dag er det en av Istanbuls mest populære turistattraksjoner.

Etter å ha gått et stykke innover i sisternen, fant jeg et ønskebrønn-skilt. Der lå det nesten ingen mynter, slik det gjorde nærmere inngangen. Kanskje folk ikke kan lese, eller ikke gidder å gå hundre meter? Rare greier.

I enden av sisternen finner man to to søyler med hvert sitt Medusa-hode. Det ene hodet er opp-ned og det andre ligger sidelengs. Det sies at Medusas blikk kan gjøre folk til stein, men spør du meg så ser det ut til at blikket hennes er av stein.

Ett minutt etter at jeg tok Medusa-bildene, kom to store turistgrupper med guide. Da ble det så trangt der at jeg mistet Bjørn av syne og nesten måtte tråkke i vannet for å komme meg bort.

Sisternen bør besøkes hvis du er i Istanbul. Selv likte jeg best å fotografere der, men det er verdt en tur selv om du ikke er fotointeressert også.

Tips

– Vær der litt før åpningstid for å unngå de største turistflokkene. Det åpner klokken 9.
– Gå rett til Medusa-hodene hvis du vil fotografere dem uten mennesker rundt.
– Ta med en genser. Det kan være kjølig der nede.

En av fordelene med sisternen er at den er under bakken, så det er et perfekt sted å søke tilflukt hvis været blir dårlig eller Istanbul blir for kaldt eller varmt. Bare vær oppmerksom på at mange andre vil tenke det samme. Da vi gikk forbi inngangen i regnet dagen etterpå, stod hundrevis av mennesker der i kø.

Har du vært i Istanbul?

 

4 kommentarer

  1. Anders sier:

    Ah, magiske Istnabul. Har bare vært en kjapp tur innom, men planlegger en langhelg hit ila året. Tips angående akkurat dette stedet er å lese Inferno av Dan Brown – hvis du liker denslags.

    • Kjersti sier:

      Istanbul er et fint sted for en langhelg! Jeg har ikke lest Inferno, men har lest et par av de andre bøkene av Dan Brown. Artig når man kan besøke steder som man kjenner fra bøker og filmer.

  2. Jeg tror nok ikke jeg klarer å få med meg alle de store turistattraksjonene i Istanbul (og ikke er det noe mål i seg selv heller…), men denne vil jeg få med meg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *